Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»

Få her til lands – utover en engere filmkrets – har vært oppmerksom på navnet Bille August. Han debuterte som spillefilmregissør i 1978 med Honning Måne, en film som er blitt gjenganger i filmklubbenes repertoar, men ellers lite påaktet. At Fjernsynsteatret har vist tre av hans arbeider er sikkert enda færre oppmerksomme på. Men kritikerpris til Zappa under festivalen i Bergen gjorde navnet kjent, og det er bra. For her har vi å gjøre med en av Nordens mest spennende og vedkommende regissører. Zs medabeider traff Bille August under festivalen, og det som opprinnelig var en samtale har fått formen av en «programerklæring». Dette får tilskrives undertegnede, ikke Bille August.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

Nils Malmros: Kunsten å plagiere virkeligheten

Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den siste humanist i Europa

Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Digitale Fortellinger – en ny type dokumentar

Z #3 2006: [byline: Eli Lea jobber med Digital Historiefortelling i Flimmer Film i Bergen. Hun har selv laget [...]

Det store speilet – norsk dokumentar anno 2011

Z #3 2011: Er det nok for dokumentarfilmen å holde opp et speil som fanger virkeligheten? Bør ikke norsk dokumentar også fungere som en kunsterisk hammer? | kun utdrag

En land for nevenyttige menn

Z #1 2019: Noen av filmene jeg liker best er filmer jeg ikke helt kan sette fingeren på hvorfor jeg liker. Slik er det også med No Country for Old Men. | kun utdrag