Bert Haanstra: Håndverker og humanist

Zoo, Bernt Haanstras berømte kortfilm fra 1962, var en stor suksess på kortfilmfestivalen i 1985, og den nederlandske filmskaperen ble straks invitert til høstens festival for å vise flere eksemplarer på sin mangfoldige produksjon. Det ble en stor opplevelse. Haanstra viste seg å ha alt et publikum kan ønske seg – varme, innsikt, sans for humor, et lager av morsomme anekdoter og et solid preg av god, gammeldags entusiasme i sitt forhold til filmmediet. Filmene hadde de samme kvalitetene. Haanstra utmerker seg både gjennom en usedvanlig fleksibel og perfeksjonistisk kamerabruk og en sans for rytme som gjør de beste sekvensene til visuell musikk. Han er en håndverker av rang og åpenbart sterkt fascinert av mediets tekniske muligheter. Like fullt er det det menneskelige element som først og fremst er i fokus og som huskes best fra filmene hans.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret



Relatert

Jos Stelling – sporveksler og illusjonist

Z #2 1990: Jos Stelling intervjuet av Tor Fosse | kun utdrag

Echoes of understanding

Z #2 1985: Gunvor Nelson intervjuet av René Bjerke | kun utdrag

Årets kortfilmer anmeldt

Z #3 2004: Også i år anmelder Z alle kortfilmene i hovedprogrammet i Grimstad. Du finner anmeldelsene her.


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Interstellar

Z #2 2016: Interstellar er en grandios film som krever god lyd og godt lerret. | kun utdrag

Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»

Z #4 1986: 80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens [...] | kun utdrag