Barn, film, utdanning
I denne artikkelen vil jeg oppsummere situasjonen i Norge når det gjelder filmkunnskap, se på holdninger til fagområdet og forsøke å antyde sannsynlige muligheter for fremtiden. Jeg skiller ikke så skarpt mellom skole og fritid, men ser begrepet utdanning i et videre perspektiv, hvor det vesentlige er muligheten for det enkelte barns personlige vekst i samspill med samfunnet omkring: hjem og familie, vennekrets, fritidsklubber osv.
TweetRelatert
Spillefilm – en pedagogisk ressurs
Z #2 1994: Det blir ofte fokusert på «videovold» og negative konsekvenser når film blir nevnt i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Fortiden som besettelse i science fiction
Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag
Det amerikanske idealet
Z #2 1993: Kravet om en publikumsvennlig og populær film blir på nytt utbasunert fra avissidene. Flere [...] | kun utdrag