Barn, film, utdanning
I denne artikkelen vil jeg oppsummere situasjonen i Norge når det gjelder filmkunnskap, se på holdninger til fagområdet og forsøke å antyde sannsynlige muligheter for fremtiden. Jeg skiller ikke så skarpt mellom skole og fritid, men ser begrepet utdanning i et videre perspektiv, hvor det vesentlige er muligheten for det enkelte barns personlige vekst i samspill med samfunnet omkring: hjem og familie, vennekrets, fritidsklubber osv.
Relatert
Spillefilm – en pedagogisk ressurs
Z #2 1994: Det blir ofte fokusert på «videovold» og negative konsekvenser når film blir nevnt i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag
Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?
Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet
Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen
Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag
Filmklubben som forum for kunst og kultur.
Z #4 2010: Filmklubbene er vår tids kulturelle pustehull! | kun utdrag
