Bare juks og fanteri

Rett som det er går det en studiofilmklassiker på TV. De store dekorasjonene imponerer. Men er de så store som de ser ut til å være? Eller dreier det seg om optiske illusjoner; en lek med størrelser og perspektivtegningens lover? Det kan hende. Filmen lærte nemlig mye av teatret, som ikke vek unna for den slags lumskerier.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1993 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Av Cato Fossum

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag

Fra arkivet

Den hemmelighetsfulle M. Night Shyamalan – et intervju med Aubrey Wanliss-Orlebar (del 2)

Av Dag Sødtholt

Z #4 2007: Etter den eventyrlige suksessen med The Sixth Sense i 1999 var M. Night Shyamalan med ett slag en [...] | kun utdrag

Erindring og film – en norsk-tysk filmserie

Av Claudia Lenz

Z #2 2005: I oktober i år vil man få se en uvanlig filmserie i Oslo. I samarbeid med "Senter for Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge", Goethe Institut, ASF og Cinemateket i Oslo, vil det bli vist ni filmer som alle behandler den andre verdenskrig, den tyske okkupasjonen og Holocaust | kun utdrag