Av Ingrid Wiese

Bare juks og fanteri

Rett som det er går det en studiofilmklassiker på TV. De store dekorasjonene imponerer. Men er de så store som de ser ut til å være? Eller dreier det seg om optiske illusjoner; en lek med størrelser og perspektivtegningens lover? Det kan hende. Filmen lærte nemlig mye av teatret, som ikke vek unna for den slags lumskerier.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1993 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Musikk til film – noen innfallsvinkler

Av Bjørn Sverre Kristensen

Z #4 1989: Filmmusikken fremstår ofte som en skjult komponent i filmuttrykket. Artikkelforfatteren diskuterer [...] | kun utdrag

Filmfotografens hemmelighet: Det nødvendige bilde

Av Eric Arguillère

Z #2 1985: René (von) Bjerkes artikkel «Sort & Hvit» var oppmuntrende lesning for en [...] | kun utdrag

Levende bilder i Norge – Et film- og fjernsynshistorisk prosjekt

Av Jan H. Kortner

Z #3 1990: Senhøstes 1989 ga Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) klarsignal til å støtte [...] | kun utdrag