Bare juks og fanteri
Rett som det er går det en studiofilmklassiker på TV. De store dekorasjonene imponerer. Men er de så store som de ser ut til å være? Eller dreier det seg om optiske illusjoner; en lek med størrelser og perspektivtegningens lover? Det kan hende. Filmen lærte nemlig mye av teatret, som ikke vek unna for den slags lumskerier.
Relatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Samfunnets utsatte – internasjonal kort
Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag
Leken dans med bilder og musikk
Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag
Fra arkivet
Martin Asphaug: En humorist med «stil»
Z #1 1987: Martin Asphaug intervjuet av Sissel Sundby | kun utdrag
Kvitebjørn kong Valemon
Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag
Samfunnsmoral, filmmoral og grenseflytting mot et nytt årtusen
Z #2 1999: Filmen visualiserer individuelle og kollektive fantasier. Mens de levende bildene i starten av [...] | kun utdrag
