Bare juks og fanteri
Rett som det er går det en studiofilmklassiker på TV. De store dekorasjonene imponerer. Men er de så store som de ser ut til å være? Eller dreier det seg om optiske illusjoner; en lek med størrelser og perspektivtegningens lover? Det kan hende. Filmen lærte nemlig mye av teatret, som ikke vek unna for den slags lumskerier.
Relatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij
Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.
Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen
Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag
Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år
Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag
Fra arkivet
En engel går forbi
Z #2 1988: Wim Wenders’ film Lidenskapens vinger er et vendepunkt i regissørens karriere. [...] | kun utdrag
Å ÅPNE VERDEN – Norsk dokumentarfilm anno 2017
Z #3 2017: Hvilken rolle spiller dokumentarfilmen for vår evne til å observere verdenen vi lever i? Med utgangspunkt i de tolv norske dokumentarene som ble vist på årets Kortfilmfestival diskuterer Gunnar Iversen hvordan film kan bidra til å åpne verden for oss. | kun utdrag
Yrke: Krigsfotograf
Z #1 2014: Forfatter og soldat Ernst Jünger skrev i 1930 at "det er ingen krig uten fotografering" og sammenlignet det å "skyte" et motiv med å skyte et menneske. Artikkelforfatter Truls Lie diskuterer krigsfotografens betydning, med utgangspunkt i Erik Poppes Tusen ganger god natt | kun utdrag
