Balladen om et brennende hjerte
I skrivende stund har regnet stilnet igjen, og sola kikker atter fram over hustakene i denne min lille Sørlandske oase. Jeg går stille gjennom rommet mitt, dette hjemmekoselige krypinnet jeg har leid for en snau uke på Kortfilmfestival i Grimstad. Og «følelsan dæm slit i mæ», sang Åge, han gikk også stilt igjennom rommet. Jeg setter pipa i munnviken og skjenker meg en ny Jameson. Jeg ser ut over fjorden og er mer i kontakt med følelsene mine enn på lenge, og noen, for eksempel Tom Gulbrandsen, vill ha kalt dette følingi fjæra.
TweetRelatert
Norsk kortfilm sett med polske øyne – Grzegorz Krolikiewicz kommenterer årets norske kortfilmer
Z #3 1991: For tredje år på rad inviterte kortfilmfestivalen en utenlandsk filmekspert til å vurdere de nye [...] | kun utdrag
Påskeferien min: En skolestil
Z #3 2005: Fra Inger Lise Hansens Here After, valgt ut til hovedprogrammet i Grimstad 2005 En kjent [...]
Ut i verden: Norsk dokumentar anno 2006
Z #3 2006: [byline: Gunnar Iversen har skrevet boken Virkelighetsbilder – Norsk dokumentarfilm gjennom [...]
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Film, barn, filminstituttet
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag
Den digitale fremtiden – endelig løsning eller nye utfordringer for bevaring av filmarven?
Z #2 2006: [Lars Gaustad er direktør for Divisjon for mediebevaring, Nasjonalbiblioteket.] Hvordan kan vi [...]
Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien
Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag
