Audiovisuell kommunikasjon – et filmmusikalsk uttrykk

Artikkelforfatteren skisserer utviklingen av teorien omkring musikk som språk og viser hvordan dette språket er blitt anvendt som element i filmen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2003 Bestill nummeret

Relatert

Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien

Av Thor Joachim Haga

Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag

Dødelig dans

Av Kyrre Tomm Lindvig

Z #2 2001: Musikk i videospill er et område som i veldig liten grad har blitt behandlet av musikkvitenskapen. [...] | kun utdrag

Musikk for David

Av Dag Sødtholt

Z #2 2003: Det er muligens ikke stuerent å rose John Williams. Han anses som en håndverksmessig dyktig, men [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Kajillionaire – å fordrive ensomhet gjennom film

Av Martine Johansen

Livet til Old Dolio tar en brå vending idet hennes foreldre inviterer en fremmed kvinne inn i familiens svindlervirksomhet. | kun utdrag

«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film

Av Maria Sundby

I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?