Årets norske kortfilmer anmeldt
Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske kortfilmer i festivalens hovedprogram. Vi fortsetter tradisjonen også i år, selv om filmene, 71 i tallet, er flere enn noensinne. Filmomtalene bygger på bare ett gjennomsyn av filmen under festivalen i Grimstad i juni. De videreformidler dermed et inntrykk av filmene heller enn en analyse. Vi advarer mot overdrevne reaksjoner på positive eller negative anmeldelser, men stiller gjerne spalteplass til disposisjon for den som mener seg feilaktig vurdert og for debatt om den norske kortfilmen i sin alminnelighet.
TweetRelatert
Årets nye norske kortfilmer – anmeldt
Z #1 1985: Kortfilmfestivalen i Trondheim bød på litt av hvert blant de norske bidragene. Rein amatørfilm [...] | kun utdrag
Årets norske kortfilmer anmeldt
Z #3 1989: I juni ble den norske kortfilmfestivalen avholdt på godt sommerføre i idylliske Grimstad, og [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Det norske kinosystemet: børs eller katedral?
Z #2 1995: Det norske kinosystemet er enestående og etter manges mening verdens beste. Artikkelforfatteren er [...] | kun utdrag
Kattepus med pisk – den aggressive kvinnen i amerikansk underholdningsfilm
Z #1 1999: Aggressive kvinner. I Hollywoodfilmen? Tilsynelatende et risikabelt konsept å kaste frampå i den [...] | kun utdrag
Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg
Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.