Anti-realisme i New Zealandsk film

New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for dette har New Zealandsk filmindustri vist en stadig mer oppegående tendens. I løpet av de siste årene har det kommet en ny bølge med filmer herfra. Fellesnevneren har vært en tydelig europeisk art-house innflytelse, samt et tilsnitt av anti-realisme. Hovedtyngden av disse filmene har sitt utspring i miljøet rundt en liten kjerne av samarbeidende filmskapere, hvor produsentene Bridget Ikin (Hibiscus Films) og John Maynard (Arena Films) med regissørene Vincent Ward (Vigil, Navigator), Jane Campion (Sweetie, En engel ved mitt bord (An Angel at My Table), Piano Lessons) og Alison MacLean (The Kitchen Sink, Crush) er de sentrale personene. Denne artikkelen tar for seg utviklingen fra formbundet realisme til en særegen stil som har bidratt til å gi New Zealand et internasjonalt rennomé som filmland.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1993 Bestill nummeret



Relatert

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?

Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

Filmteoriens utvikling – en meget kort oversikt

Z #1 1992: Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Egede Nissen Filmsbyraa A/S

Z #1 1991: Søstrene Aud, Ada og Gerd Egede-Nissen dannet i 1917 sitt eget filmproduksjonsselskap. Med norske [...] | kun utdrag

Fruktbar forviklingskomedie

Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg [...] | kun utdrag