En 16 punkters samtale med Anja Breien

Anja Breien er den første norske kvinnelige regissør som gikk på filmskole. Det var for førti år siden, i Paris, under den franske bølgen. Og hun lager fremdeles film. Etter norske forhold er det en sjeldenhet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2004 Bestill nummeret



Relatert

Intervju med Terje Kristiansen og Anja Breien

Z #3 1984: Høsten nærmer seg og med den et knippe norske filmpremierer. Z har foregrepet begivenhetene noe [...] | kun utdrag

Min Anja Breien

Blogg: Tanker rundt Anja Breien, hennes filmer og kvinnelige filmskaperes kår i Norge de siste femti årene.

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg

Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Hollywoods politiske bølgedaler

Z #4 2007: Etter nesten et århundre med kun sporadiske tilløp til politisk radikalisme, kunne man på [...]

De Palma-glimt III

Z #4 2015: Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi. | kun utdrag

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Z #1 2020: Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag