Underholdningsvoldens mekanikk

Voldsproblematikken i media er full av paradokser. Like konfliktfylt som volden selv er våre holdninger til vold. Hvorfor er underholdningsvolden så populær, og hva er det som kjennetegner den, spør Trygve Panhoff.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1998 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

I skogen kan ingen høre dine skrik

Z #1 2000: Landskaper i skrekk. | kun utdrag

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Z #1 2020: Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Z #3 2020: Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer: