It’s lonely at the top

Siden stiftelsen av Norsk Film AS i 1932 har denne institusjonens mektige menn vært å regne for den norske filmbransjens øverste instans. Direktørstolen i Norsk Film AS synes samtidig å ha vært sete for en viss skrekkblandet fryd, og alle som har besatt stillingen har unektelig kjent at det blåser hardest på toppen når ansvar skal fordeles. Ikke sjelden har stillingen blitt beskrevet som en uriaspost, men like ofte har direktørene selv påpekt hvilken ære de føler ved utnevnelsen. Z har snakket med tre av dem.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2001 Bestill nummeret

Relatert

Mens vi nok en gang venter…

Av Morten Fastvold

Z #2 1983: Det blåser laber bris innen norsk filmproduksjon for tiden. Ikke så rart, kanskje, krisetider og [...] | kun utdrag

Perfekt mord med ettertanke

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #3 1992: Z’s medarbeider fikk etter lang tids jakt en intervjuavtale med filmregissøren Eva Isaksen. [...] | kun utdrag

Sigve Endresens «Byttinger»: Fra dokumentar til underholdningsfilm?

Av Ingrid Kristine Dokka

Z #1 1992: I Byttinger har Sigve Endresen beholdt temaet fra For harde livet, men byttet fra dokumentar- til [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.