Hyllest til en grå eminense

Ved årets kortfilmfestival ble veteranen Carsten E. Munch hyllet. I tillegg til et filmportrett av René Bjerke ble det arrangert et spennende møte med den 75 år gamle Munch, og dette møtet var så vellykket at festivalen på spontan oppfordring satte opp de to kortfilmene Kongeriket Innerdalen (1959) og Modernist i Hardanger (1969) på en egen ekstravisning. Begge disse filmene viste at Munch var en stilsikker og søkende dokumentarist som fortjener en større plass i norsk dokumentarfilmhistorie. Ved fjernsynsvisningen av René Bjerkes filmportrett av Munch skrev Gunnar Iversen følgende, tidligere upubliserte anmeldelse, som også er en liten introduksjon til Munch og hans filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2002 Bestill nummeret

Relatert

Øyeblikkets estetikk

Av Gunnar Iversen

Z #3 2003: Dokumentarfilmprogrammet ved årets kortfilmfestival viste at norsk dokumentarfilm på sitt beste [...] | kun utdrag

Gruppebilder – Norsk dokumentarfilm anno 2002

Av Gunnar Iversen

Z #4 2002: | kun utdrag

Jakten på mennesket – norsk dokumentarfilm anno 2009

Av Gunnar Iversen

Z #3 2009: Norsk dokumentarfilm jakter rastløst på mennesker som kan fortelle sin historie, eller som kan [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.