Eyes Wide Shut – Ears wide open? Om å se med ørene

Alle vet at musikken er en integrert del av filmen, og dens fremste oppgave er å skape følelser. Helt siden Easy Rider (1966) har også poplåter blitt integrert i filmmusikk og dermed ofte bidratt til å høyne filmens kommersielle suksess. Poplåter fungerer på flere plan, ikke bare kan de underbygge filmens hovedtema, de kan også benyttes til å fylle filmens lydspor med ideologiske poenger som indikerer sosial og kulturell kontekst, slik som stilperiode og klassetilhørighet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2003 Bestill nummeret



Relatert

Norsk populærmusikk på film

Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag

Farvel til sorgen

Z #1 2015: Yoko Ono – «Goodbye Sadness» i dokumentaren Silverlake Life: The View from Here (Peter Friedman, 1993). | kun utdrag

Å holde seg levende

Z #1 2015: Bee Gees’ «Stayin’ Alive» i Staying Alive (Blom, 2015). | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.


Fra arkivet

Nødvendigheten av å glemme for å kunne forstå

Z #3 1990: En av verdens mest innflytelsestrike filmteoretikere for øyeblikket, amerikaneren David Bordwell, [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?