Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

– Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant!
Mark Twain etter å besøkt La Scala-operaen i Milano

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2003 Bestill nummeret

Relatert

Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed

Av Mala Wang-Naveen

Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Melodrama – en dominerende narrativ strategi

Av Lena Nordby

Z #4 1990: Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å forhandle med troen

Av Amna Mahmood

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Av Cato Fossum

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Av Cato Fossum, Itonje Søimer Guttormsen

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag

Fra arkivet

Lydia Lunch

Av Kjell Runar Jenssen

Z #1 1999: Intet temanummer om aggressive kvinner er komplett uten et intervju med den som har skreket kraftigst opp alle i to tiår, Lydia Lunch. Kjell Runar Jenssen møtte multi-kunstneren Lunch i forbindelse med hennes «spoken word»- opptreden på Oslo-klubben Mars i høst.