Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

– Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant!
Mark Twain etter å besøkt La Scala-operaen i Milano

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2003 Bestill nummeret

Relatert

Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed

Av Mala Wang-Naveen

Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Melodrama – en dominerende narrativ strategi

Av Lena Nordby

Z #4 1990: Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag