Bonusmateriale
Siste Z: Familier i oppløsning, body horror og forlatte hunder i isødet – temaredaktør Lars Ole Kristiansen løfter fram flere filmer og regissører det er verdt å sjekke ut.
Siste Z: Familier i oppløsning, body horror og forlatte hunder i isødet – temaredaktør Lars Ole Kristiansen løfter fram flere filmer og regissører det er verdt å sjekke ut.
_
Siste Z: Noen filmer elsker man fordi de er perfekte. Andre gjør et varig, men minst like sterkt inntrykk til tross for sine svakheter. For meg er Merry Christmas, Mr. Lawrence en slik film. Den ble også startpunktet for min livslange fascinasjon for japansk kultur og film.
_
Siste Z: Akira Kurosawas Ran (1985) utforsker maktens korrumperende natur, familieforræderi og menneskets skjebne, og belyser sider ved mennesker som går på tvers av kulturer.
_
Siste Z: Jūzō Itamis åttitallsfilmer fanger en kultur som rives mellom tradisjoner og modernisering.
_
Siste Z: Hvordan så japansk animasjon ut før Miyazaki ble et velkjent navn verden over? Helen McCarthy tar oss med til japansk animasjonsbransje på 80-tallet, der særlig én person ble avgjørende for å høyne sjangerens status, og sansen vi har for japansk anime.
_
Siste Z: Svart regn skildrer både atomangrepet mot Hiroshima og ettervirkningene av bomben flere år senere.
_
Siste Z: Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet.
_
_
Siste Z: Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser?
_
Z #3 2024: Mat som omdreiningspunkt i fersk iransk film om å finne hverandre i godt voksen alder. Det dreier seg om moden kjærlighet, omsorg og forførelse.
_
Z #3 2024: Et festmåltid og en familiefeiring i anledning en stor dag, er ikke bare mat. Det er også et ritual der fasadene kan sprekke på grusomste vis.
_
Z #3 2024: Rett fra grillen, stekt i paien, eller i form av konens elsker: Kannibalisme på film og tv kan opptre i mange former. Hva slags psykoanalytiske forestillinger spiller filmen på når menneskekjøtt skal opp på tallerken?
_
Z #3 2024: Hvordan kan mat på film gi oss sanselige opplevelser, når vi verken kan lukte eller smake det vi ser?
_
Z #3 2024: Nennsomme hender trimmer kalvekarré, skreller kreps og heller rause mengder vin i sausen: Når er filmen for turistens gane, og når får vi gastronomisk teater?
_
Z #3 2024: Den japanske komedien Tampopo er den ultimate matfilmen og en leken hyllest til filmmediet.
_
Z #3 2024: Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna.
_
Z #3 2024: Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv.
_
Z #3 2024: Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest.
_
Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd.
_
Z #2 2024: Vi har bedt et knippe kjennere og eksperter – Torbjørn Grav, Russ Hunter, Laura Mee, Kay Olssen, Alison Peirse, Rikke Schubart og Kjetil Svendsen – om å komme med sine fem favorittskrekkfilmer.
_