My favourite cake
Siste Z: Mat som omdreiningspunkt i fersk iransk film om å finne hverandre i godt voksen alder. Det dreier seg om moden kjærlighet, omsorg og forførelse.
Z Blogg
_
Festmåltidet fra helvete
Siste Z: Et festmåltid og en familiefeiring i anledning en stor dag, er ikke bare mat. Det er også et ritual der fasadene kan sprekke på grusomste vis.
_
Jeg skal ha en gammel venn til middag – Om kannibalisme i film
Siste Z: Rett fra grillen, stekt i paien, eller i form av konens elsker: Kannibalisme på film og tv kan opptre i mange former. Hva slags psykoanalytiske forestillinger spiller filmen på når menneskekjøtt skal opp på tallerken?
_
Smak & film. Et kulinarisk essay
Siste Z: Hvordan kan mat på film gi oss sanselige opplevelser, når vi verken kan lukte eller smake det vi ser?
_
Filmfantasier om fransk kokekunst
Siste Z: Nennsomme hender trimmer kalvekarré, skreller kreps og heller rause mengder vin i sausen: Når er filmen for turistens gane, og når får vi gastronomisk teater?
_
Jakten på perfekt ramen – Tampopo og de gode hjelperne
Siste Z: Den japanske komedien Tampopo er den ultimate matfilmen og en leken hyllest til filmmediet.
_
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Siste Z: Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna.
_
Markens grøde
Siste Z: Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv.
_
Sulten etter å høre til
Siste Z: Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest.
_
Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet
Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd.
_
Fem favoritter
Z #2 2024: Vi har bedt et knippe kjennere og eksperter – Torbjørn Grav, Russ Hunter, Laura Mee, Kay Olssen, Alison Peirse, Rikke Schubart og Kjetil Svendsen – om å komme med sine fem favorittskrekkfilmer.
_
Ærefrykt i skrekkfilm
Z #2 2024: Ærefrykt kan gi deg en wow-opplevelse, frysninger på ryggen og gåsehud på armen. Hva er det ved skrekkfilmen som fremkaller ærefrykt?
_
Ein moderne skrekkfilm frå 1997
Z #2 2024: Regissør Kiyoshi Kurosawa bruker skrekksjangeren til å utforske psykologiske og filosofiske spørsmål om menneskets natur i Cure (1997).
_
Dario Argento og italiensk giallo
Z #2 2024: En kort guidet tur gjennom Argentos innflytelse på giallosjangeren, med vekt på glansperioden på 1970-tallet, innbitte motstandere og hvordan kultureliten over tid har forandret syn på Argento og hans filmer.
_
Nasty girls i skrekkfilm
Z #2 2024: Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor.
_
Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night
Z #2 2024: Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?
_
Hva er folk horror?
Z #2 2024: Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag?
_
Den siste filmkritiker?
Z #1 2024: Om å være kritiker i en tid hvor filmanmeldelsene er i ferd med å miste sin relevans.
_
You wouldn’t steal a car
Z #1 2024: DVD-gullalder, leiefilm, søndagsfilmen og LimeWire. Min generasjon har virkelig boltret seg i alternativer for å se film gjennom oppveksten. I løpet av vår coming-of-age har formatrevolusjonen skutt fart, og gått fra overganger til underganger, frem til vi nå sitter her med streaming.
_
Generasjon Y, eller Generasjon fucking jævla kuk-Åmål
Z #1 2024: Dette er kanskje aller mest en hyllest til en av verdens viktigste ungdomsfilmer.
_
