Blogg: – Film har alltid vært essensielt i menneskehetens kriser, helt siden filmmediet ble oppfunnet, sier Wim Wenders. Som filmskapere er han en mester på karakterer som opplever ensomhet, isolasjon og kommunikasjonssvikt. Hvordan tror han pandemien vil sette spor når vi plutselig alle befinner oss i en Wenders-film?
_
Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav.
_
Z #4 2019: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør for denne utgaven: Aleksander Huser
_
Blogg: Alt du trenger å vite om samrøre mellom norsk og tysk filmkultur.
_
Blogg: Jeg hadde vel ikke trodd at en nesten tre timer lang tysk film skulle bli årets største filmopplevelse for meg. Men det ble det. Min pappa Toni Erdmann (Maren Ade, 2016) er en sår, varm og kompleks film om familierelasjoner. Og om mye annet. Anbefales på det varmeste.
_
Blogg: Margarethe von Trottas film om Hannah Arendt aktualiserer en moderne tenker som fortjener å bli husket – og å bli diskutert.
_
Z #2 2009: Trender i tysk, afrikansk, kinesisk, latinamerikansk, koreansk, thailandsk, taiwansk og rumensk film anno 2009.
_
Z #2 2005: I oktober i år vil man få se en uvanlig filmserie i Oslo. I samarbeid med "Senter for Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge", Goethe Institut, ASF og Cinemateket i Oslo, vil det bli vist ni filmer som alle behandler den andre verdenskrig, den tyske okkupasjonen og Holocaust
_
Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.
_
Z #2 2005: Wim Wenders er den mest fremtredende tyske filmregissør av sin generasjon. Han begynte sin karriere på 1960-tallet og har jevnlig laget film i Tyskland, USA, og i andre land gjennom de siste 40 årene. Som en ledende skikkelse i tysk etterkrigsfilm har han også stadig stått fram med synspunkter på film og andre kulturelle fenomener. I dette essayet diskuterer Wenders Der Untergang, filmen om det tredje rikets siste dager
_
Z #2 2005: At fordommer er utbredte i våre forestillinger om andre kulturer og nasjoner er allment kjent. Problemer oppstår imidlertid når fordommene er så dypt befestet at de dominerer språk og dermed også virkelighetsoppfatning. Er nordmenns syn på tyskere generelt - og tysk kultur spesielt - preget av slike stereotypier? Klarer vi å få øye på landet Tyskland gjennom alle forestillingene om krig, industri, Derrick og porno?
_
Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.
_
Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer kjærligheten, ensomheten, lykken, melankolien og redselen. Kort sagt: Enhver ser livet på sin egen måte. Og enhver gjenkjenner den ofte komiske forskjellen mellom sine personlige erfaringer og de representasjoner som gjøres på film. Vi er blitt så vant til denne uoverenstemmelsen, at […]
_
Z #5 1986: Margarethe von Trotta har med sin film om Rosa Luxemburg gitt oss et nytt sterkt kvinneportrett. I denne artikkelene tar Gunnar Iversen et grundig overblikk over denne engasjerte tyske filmskaperens produksjon og hennes kritikk av det vest-tyske samfunnet.
_
Z #2 1988: Wim Wenders’ film Lidenskapens vinger er et vendepunkt i regissørens karriere. Wenders’ filmer har konsentrert seg om det søkende mennesket. Om de lange reisene uten mål. Nå er han i ferd med å finne et ståsted, både for seg selv og for menneskegheten. Med Berlin som mektig bakgrunn maner han frem barnet og engelen i […]
_
Z #2 1991: Walter Ruttmanns film Berlin. En storbysymfoni vises med Edmund Meisels originalmusikk under årets festspill i Bergen. På bakgrunn av pianopartituret og Meisels instruksjoner har film- og musikkhistorikeren Lothar Prox rekonstruert det originale orkesterpartituret. Arrangert for to flygler og slagverk fremføres dette av Düsseldorfer-ensemblet. Artikkelforfatteren beskriver filmen, en av «stumfilmtidens» uforglemmelige klassikere – som aldri er […]
_
Z #5 1986: Med disse ordene innleder Helma Sanders-Brahms filmen Tyskland – bleke mor som i høst finnes i filmklubbdistribusjon. På de følgende sidene presenteres noen betraktninger rundt det i filmen som gjør privatskjebner i den andre verdenskrigens Tyskland aktuelle for dagens publikum.
_
Z #3 1985: Sterkt berusende politifolk i en bar der Jesus er bartender. Den korsfestede Kristus stiger ned fra korset og sniker seg inn til abedissen i et bayersk nonnekloster. Dette er scener fra filmen Spøkelse av Herbert Achternbusch, en vest-tysk forfatter, maler, billedhugger og kulturpersonlighet som altså også lager film. I Tyskland er Achternbusch en velkjent skandale; […]
_
Z #3 1985: Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter. Uendelige biografier over særinger og despoter. Filmer som gjør den mest oppblåste opera til et beskjedent kammerspill. Dette er stikkord for produksjonen til den vest-tyske filmmaker Hans-Jürgen Syberberg. I denne artikkelen presenteres vi for Syberberg og hans filmunivers. Dessverre er ingen av regissørens filmer for tiden tilgjengelige i […]
_
Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på norske kinoer. Wim Wenders’ nye film har kostet mer enn alle hans tidligere til sammen. Men, regissøren hevder at filmen ikke er blitt et kommersielt kompromiss: «I denne filmen er egentlig alt eksperimentelt».
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
