Blogg: Så er det på’n med Bond igjen. Men, hvor hadde Bond røttene sine? Er den franske Giftblomsten (1953) med Eddie Constantine den første «uoffisielle» Bond-filmen eller er Bond en uoffisiell Lemmy Caution?
_
Z #4 2008: Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og riktig i livet. Den melodramatiske estetikken står i skarp kontrast til et modernistisk ideal om estetisk måtehold og kritisk distanse. Termen ’melodrama’ brukes på ganske forskjellige måter og har hatt skiftende betydninger gjennom tidene. Melodrama brukes for […]
_
Z #2 2008: Den amerikanske ungdomsfilmen har de siste 50 årene blitt til og mutert gjennom Hollywoods dramatiske, humoristiske og tragiske fortellinger. Med «ungdomsfilm» snakker vi her både om filmer som omhandler ungdommer, og filmer der fokuset er på temaer som er av interesse for tenåringer: fra B-film-horror, ungdomsrebeller og rock & roll på 1950-tallet (I Was a […]
_
Z #2 2008: Med Heathers gikk den amerikanske high school-filmen opp i flammer. Et drøyt tiår senere krøp Lindsay Lohan fram fra ruinene.
_
Z #1 2008: Vi trenger ikke lete lenge i tvs programoversikt før vi finner dokumentarer om kjendiser eller historiske personer – seriøst portrettert eller glossy skissert. Mange portrettdokumenter finner i dag også veien til kinolerretet, gjerne med stor publikumsoppslutning. Dens fascinasjonskraft bunner i vår nysgjerrighet overfor mennesker som setter spor etter seg. I artikkelen viser Søren Birkvad sjangerens […]
_
Z #2 2007: Veien har gjennom tiår fungert som selve symbolet på frihet og flukt. Stedet for de unges uansvarlige utforskning av mulige identiteter. Nå er noe nytt på gang i de amerikanske roadmoviene: De middelaldrende mennene har også lagt ut på veien. Hva har disse mennene der ute å gjøre?
_
Z #1 2007: I HBOs serie om den lille westernbyen Deadwood lever gangstere, horer og gullgravere et tøft liv fylt av sex, vold og sterk drikke, og fritt for innblanding fra den amerikanske stat. To hardbarka sesonger er tilgjengelige på DVD i Norge, og en tredje, avsluttende sesong er underveis.
_
Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.
_
Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i ettertid har dei spredd seg over tidsepokar, der samtida utseier sine eigne idiom». Forfattaren ser på gangsterfilm i lys av amerikanske samfunnsforhold. Utgangspunkta er filmane Scarface (1932 og 1982), Gudfaren og Dragens år.
_
Z #4 1984: Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i nesten fire timer. Den gjør ikke krav på å være mer enn en gangsterfilm, men en ekstrem og spesiell sådan…
_
Z #4 1989: Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte «klassisk-moderne» skrekkfiksjoner kan sies å handle om angst for at Jeg’et, det rasjonelle, formidlende leddet mellom Dyret i Det’et og det Sosiale i Overjeg’et, skulle bli knust, fortrengt – «ovenfra» eller «nedenfra». Påstanden eller «tesen» i denne artikkelen er at hva jeg kanskje kan tenke meg […]
_
Z #3 1989: Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere slag. Mens første artikkel konsentrerer seg om «klassiske» skrekkmotiver med bakgrunn i litteraturhistorien, kommer den andre til å dreie seg om nyere typer av skrekk og gru, som «splatter» og «gore», sprut og gørr.
_
Z #1 2005: Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og stemninger resonnerer i deg lenge etter at du har forlatt kinosalen, men du kan ikke helt sette fingeren på hvorfor akkurat denne filmen har en så sterk effekt. Ingenting du sier yter filmopplevelsen rettferdighet, og av en eller […]
_
Z #3 1987: Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som Sergio Leone og Sam Peckinpah. Bjørn Hovde har sett nærmere på en del av denne prosessen slik den framstår i John Fords siste filmer.
_
Z #2 1983: Dette sette, skrekkrekvisittene som er fullt beskrevet, forklart og definitivt stedt til hvile i filmens siste akt er bare uhyggeligheter. Den Ytterste Gru venter et sted ute av syne. Kanskje i mørket, kanskje bak ei dør. Vi vet ikke…
_
Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde og den grusomme (1967) er for mange synonyme med genren «Spaghettiwesterns». Filmene ble først betraktet som voldsforherligende masseunderholdning, men fikk snart kult-status. Som filmkultur og del av programmet på cinematek, i filmklubber og på anstendige kinoer […]
_
Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
