Z Blogg
29. juni 2018
Av Chloé Faulkner
Blogg: Fellinis klassiker La dolce vita (1960) – der et dekadent og spirituelt forfalt miljø skildres med en blanding av fascinasjon og avsky - relanseres nå på kino. For meg er filmens poetiske og komiske tone, samt grunnleggende ambivalens dens mest fascinerende kvalitet, og grunnen til at jeg stadig vender tilbake til den.
» Les hele innlegget
_
9. mars 2005
Av Trond Olav Svendsen
Z #2 1986: Kaos er mer enn bare et essay om den sicilianske landarbeiderklassen før århundreskiftet, mer enn bare en dramatisering av Pirandello, mer enn bare en billedskjønn film. Dette hevder Trond Olav Svendsen i denne artikkelen som følger noen røde tråder gjennom brødrene Tavianis flerdelte form, og ender med en erkjennelse av filmkritikerens begrensninger…
» Les hele innlegget
_
9. mars 2005
Av Gunnar Iversen
Z #2 1987: Francesco Rosi er en av etterktigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst samfunnskritiker som i en rekke sviende filmer har analysert de sosiale og politiske strukturene i det italienske samfunnet. Rosi er en undersøkende filmjournalist som med vibrerende oppriktighet og kjølig tyngde har brukt film som virkelighetsforskning og våpen.
» Les hele innlegget
_
9. mars 2005
Av Trond Olav Svendsen
Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen beskriver Trond Olav Svendsen både denne filmen og andre møter mellom filmmediet og operaformen.
» Les hele innlegget
_
4. mars 2005
Av Finn Skårderud
Z #2 1988: Bernardo Bertolucci intervjuet av Finn Skårderud
» Les hele innlegget
_
2. mars 2005
Av Torkil Berge og Carl Severin Albertsen
Z #4 1990: Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. Behovet for å kvitte seg med dårlig samvittighet er stort blant travle karriere-fedre. Samtidig er filmen blitt et viktig forum for formidling av erfaringer omkring farsrollen. Artikkelforfatterne, to fedre som aldersmessig kunen vært far og sønn, konstaterer at farsrollen finnes og diskuterer behandlingen […]
» Les hele innlegget
_
1. mars 2005
Av Ingrid Kristin Dokka
Z #2 1991: Oppsiktsvekkende mange av de italienske filmene vi har fått se i Norge de siste årene har handlet om film og kino, gjerne med et snev av nostalgi henimot tidligere tiders film og kino. Så også Såpetyvene som nå er aktuell på norske kinoer.
» Les hele innlegget
_
28. februar 2005
Av Bjørn Hovde
Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. Griffith. – Tavianibrødrene legger seg i sin film tett opp til Griffiths stil, men er mer intellektualiserende, hevder artikkelforfatteren. Det er spunnet mange myter omkring Griffith. Brødrene Taviani holder seg heller ikke strengt til historiske fakta i sin rekonstruksjon. Men […]
» Les hele innlegget
_
24. februar 2005
Av Gunnar Iversen
Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en egenartet regissør som har skapt en rekke lavmælte og populære filmer. Etter en lang læretid som manusforfatter på italienske slapstick-romantiske komedier, ofte kalt commedia all’italiana, og som regissør på en rekke velbakte, men profilløse «filmpizzaer» og eksperimenter, fikk Scola […]
» Les hele innlegget
_
24. februar 2005
Av Ingrid Wiese
Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er mannen bak filmen Sorte Øyne (1987), han er dessuten teaterregissør og skuespiller. Redaksjonsmedlem i Z, Ingrid Wiese, hadde Mikhalkov som lærer i filmregi under et opphold i Roma i 1988. Artikkelen er basert på hennes notater. Den første delen av artikkelen, «Timer […]
» Les hele innlegget
_
23. februar 2005
Av Giannalberto Bendazzi
Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg italiensk animasjonsfilm. Vi gjengir her en artikkel Bendazzi har skrevet om animasjonsfilmens vilkår i hans hjemland. Italia har på mange måter vært et foregangsland når det gjelder animasjon; dette til tross for en vanskelig produksjonssituasjon og en viss kunstnerisk isolasjon. […]
» Les hele innlegget
_
23. februar 2005
Av Gunnar Iversen
Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer SAMMEN. De mener at hver scene har sitt eget liv; derfor tillater de ikke at én av de to regisserer en hel scene; de regisserer annenhver billedinnstilling. I Norge er deres filmer lite kjent, eksperimentene er ikke importert, kun mesterverkene. NFK […]
» Les hele innlegget
_
22. februar 2005
Av Heidi Steinsvik
Z #4 1987: Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til Lidoen (og festivalen) må båt tas i bruk, en reise der skjønne bilder glir forbi, den åpne havflaten, den lille båten du deler med mange andre. Byen er så vakker, og rammen rundt festivalen er en del av totalinntrykket, […]
» Les hele innlegget
_