Forskjellen på ja og nei
Blogg: «Promising Young Woman» er en film full av hevn, svart humor og fantastisk raseri.
Blogg: «Promising Young Woman» er en film full av hevn, svart humor og fantastisk raseri.
_
Blogg: Norden får i år en ny film- og fotofestival for den virkelig uavhengige kortfilmen. 17. – 19. oktober utspiller Aarhus Independent Pixels seg i den danske byen som alltid har hatt et sterkt kunst- og filmmiljø.
_
Z #1 2010: Et våkent blikk for å skape fortellinger av historiens ruiner synes å være et fellestrekk hos det siste tiårets ledende sørøstasiatiske filmskapere.
_
Z #2 2009: Z har møtt James Schamus, sjefen for Focus Features, og Ang Lees manusforfatter og produsent siden det tidlige 90-tallet.
_
Z #2 2009: «The personal is the political,» sier Gus Van Sants homofile helt i Milk. Er dette også drivkraften bak Van Sants nye filmskapning?
_
Z #4 2008: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen til Ellen M. Sand i VG, ikke med skyhøye forventninger, men med en vag forestilling om en historie som rommet en hemmelighet.
_
Z #2 2008: Helt siden han slo gjennom med Kids i 1995 har Larry Clark vært en trofast og pålitelig kilde til kontrovers og skandale. Satt pris på – om aldri virkelig elsket- og hatet med en blanding av moralsk indignasjon og hysterisk, rettferdig harme man sjelden ser rettet mot filmskapere i våre dager, har han befestet sin […]
_
Z #2 2007: Veien har gjennom tiår fungert som selve symbolet på frihet og flukt. Stedet for de unges uansvarlige utforskning av mulige identiteter. Nå er noe nytt på gang i de amerikanske roadmoviene: De middelaldrende mennene har også lagt ut på veien. Hva har disse mennene der ute å gjøre?
_
Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.
_
Z #4 2005: På begynnelsen av 90-tallet fikk Hal Hartley nærmest status som kronprinsen av den amerikanske independentfilmen, og det nærmeste man kom til den regjerende monarken Jim Jarmusch. Folk siterte Hartleys filmer som om de var klassikere to uker etter premieren, og så tidlig som i 1993 skrev den anerkjente amerikanske filmkritikeren en artikkel i Film Comment […]
_
Z #4 2005: Hvem i Norge er det som kjenner independentmiljøet best? Det naturlige valget syntes å være Bent Hamer som i år hadde premiere på sin nye film Factotum med independentguruen Jim Stark som produsent og kjente amerikanske filmskuespillere, som Matt Dillon og Lili Taylor, i hovedrollene.
_
Z #4 2005: Det er tyve år siden Don Johnston (Bill Murray) i Broken Flowers datet fem forskjellige kvinner og muligens befruktet en av dem. Det er tyve år siden Geir Gulliksen og Yngve Sæther hadde sin første date med Jim Jarmusch. Z bringer deres betraktninger rundt filmen, i form av en chat – en ganske ny kommunikasjonsform […]
_
Z #4 2005: Få eller ingen amerikanske filmskapere har presset aktører og materiale lenger enn Abel Ferrara, den katolske sjelegranskeren som bevisst søker avstand fra mainstreamen. Ferraras produksjon tyder på at amoralske, destruktive og dypt religiøse problemstillinger best lar seg drøfte kompromissløst utenfor Hollywoodstudioenes strenge kontroll og krav til profitt.
_
Z #4 2005: Tarnation, Jonathan Caouettes usedvanlig utleverende og direkte selvbiografi, nærmer seg grensen for det man kan holde ut å se på kino. Filmen er ikke fri for humor, men de fleste scenene befinner seg et sted mellom det ubehagelige og det smertefulle. Når filmen som helhet likevel er svært severdig, er det grunn til å spørre […]
_
Z #4 2005: “There’s a bunch of people that don’t think I’m a good filmmaker, just fucking hate my guts, and they can’t understand why I’m able to keep making movies. But I’m not asking for a bunch of money to put what they deem crap up on the screen so, I mean, shit, I can go on […]
_
Z #4 2005: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen til Ellen M. Sand i VG, ikke med skyhøye forventninger, men med en vag forestilling om en historie som rommet en hemmelighet. Jeg visste ingenting om regissøren eller filmen for øvrig. Jeg nevner dette fordi […]
_
Z #4 2005: Paul Thomas Andersons vilje – og evne – til å eksperimentere med filmmediet gjør han til en av vår tids mest spennende og originale regissører, noe vi kan se i filmer som Boogie Nights (1997), Magnolia (1999) og til dels i Punch-drunk Love (2002). Magnolia (1999) er en megaloman film om arvesynd og skyld og […]
_
Z #4 2005: Jim Stark har vært co-produsent på Jarmusch-filmen Down by Law og produsent på Coffee and Cigarettes og Mystery Train. Han har jobbet med Gregg Araki, Steve Buscemi og mange andre kjente skuespillere og regissører, men har også hele tiden brakt nye talenter fram i lyset. De siste årene har han jobbet med norske Bent Hamer på Charles Bukowski filmatiseringen Factotum.
_
Z #1 1990: Fjorårets prisvinner i Cannes. Steven Soderberghs Sex, løgn og videotape er ingen lettvekter, slik mange kritikere påstår, hevder vår anmelder. Soderbergh har skildret en reell kulturkollisjon mellom to typer amerikanske verdier, slik som Wim Wenders tidligere har kontrastert amerikansk og europeisk kultur.
_
Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den neste, Down by Law, fikk sin Europa-premiere på filmfestivalen i Cannes. I påvente av sistnevnte film har Øivind Hanche tatt for seg den særegne fortellemåten i Jarmuschs paradisvisjoner.
_