Blogg: Gjennom en rekke særegne filmer har Bertrand Bonello etablert seg som en subtil betrakter av kapitalismens dekadanse og nihilisme. Med Zombi Child – månedens film på landets cinemateker og med visninger også på Vega og Kunstnernes hus - er det kolonialismen som står for tur.
_
Blogg: Hva skjer med forlagstoppene og de pene stuene deres om bokbransjen blir heldigital og twittermeldinger blir det nye haikudiktet? Olivier Assayas leker elegant med den digitale revolusjonen i sin nye film.
_
Blogg: 120 slag i minuttet (Robin Campillo, 2017) skildrer både en varm kjærlighetshistorie og en kamp mot stigmatisering av HIV-positive og AIDS-syke.
_
Blogg: La oss - i en tid da eksosdampende, bensinglinsende bilkavalkader gjør stor fremgang på norske kinoer - slå et slag for en lavmælt og Schopenhauer-siterende film om en fransk filosofiprofessors eksistensielle krise: Mia Hansen-Løves Dagen i morgen (2016).
_
Blogg: Så er det på’n med Bond igjen. Men, hvor hadde Bond røttene sine? Er den franske Giftblomsten (1953) med Eddie Constantine den første «uoffisielle» Bond-filmen eller er Bond en uoffisiell Lemmy Caution?
_
Blogg: Bruno Dumonts siste film er en parodi på krimsjangeren. På filmfestivalen i Tromsø stakk filmen av med både hovedpris og kritikerpris.
_
Blogg: I ukens blogg ser vi på to filmøyeblikk som speiler hverandre.
_
Blogg: Blå er den varmeste fargen er en sterk og vakker film om den første store kjærligheten. Anbefales alle som noensinne har vært forelsket.
_
Blogg: Leos Carax sitt comeback er en formidabel hyllest til fantasien, og filmens mulighet til å gi nye bilder – og forestillingsmuligheter – til våre reality tv-slitte hoder.
_
Blogg: En av verdens mest nyskapende og respekterte dokumentarfilmskapere døde den 30. juli, 91 år gammel. Marker har siden 1950-årene vært en sentral skikkelse i fransk kulturliv og i det internasjonale dokumentarfilmmiljøet.
_
Z #3 2004: Eskil Vogts eksamensarbeid Les étrangers er en nennsom balansegang mellom intim samlivsfilm og spøkelsesaktig mysterium. Jeg ble dypt fascinert av Les étrangers fra første bilde, første lyd og var lei meg over at filmen ikke var lenger enn 29 minutter. Noen eksamensfilmer er kanskje kun desperate krampetrekninger for å få avsluttet utdannelsen med […]
_
Z #3 1985: Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som vanlig i slike saker har det vist seg umulig å få høyere makter til å omgjøre denne beslutningen. Fordelen med filmregissører er imidlertid at filmene deres lever videre, de beste så vel i sinnet som på lerretet. […]
_
Z #3 1985: Abel Gances stumfilmverk Napoleon er igjen kommet til heder og verdighet. Restaurerte versjoner med nykomponert originalmusikk går sin seiersgang verden rundt og bidrar til økt prestisje for filmen som seriøs kulturell uttrykksform. I midten av februar ble filmen vist i Oslo Konserthus. Z bringer her et inntrykk fra visningen, både de positive og de mer […]
_
Z #2 1988: Dokumentarfilmen har vært under kontinuerlig press fra kritikere som vil bevise at heller ikke denne filmformen formidler «sannheten». Dokumentarfilmere har svart med å benytte stadig nye metoder i jakten på den unnvikende virkeligheten. «Kino Pravda», «Cinéma Verité» og «Cinéma Direct» er alle minnesmerker over filmskapernes bestrebelser. Den franske filmskaperen Claude Lanzmann har gått nye […]
_
Z #1 1989: Vår anmelder har sett nærmere på Luc Bessons seneste film som, mer konkret enn de fleste, beretter om havet, døden og kjærligheten.
_
Z #2 1985: Robert Bresson presenterte ved Cannes-festivalen 1983 sin trettende film på 40 år med L’Argent. For denne filmen ble han belønnet med «Grand Prix du cinéma de création», en markering av at den nå 77-årige Bresson har befestet sin posisjon som en av filmhistoriens mest prinsippfaste og egenartede filmskapere.
_
Z #4 1984: Cinemateket i Nork Filminstitutts nye kino i Oslo er i ferd med å etablere seg som et senter for filminteresserte. I regi av instituttets venneforening er det nå etablert faste visninger av filmklassikere 4 dager i uka. Høstprogrammet presenterer bl.a. en rekke filmer av den store franske regissøren Jean Renoir. Vi presenterer her René Bjerkes […]
_
Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc Godards pressekonferanse i Venezia i fjor. Pietetsfullt har han innspilt, oversatt og redigert sin gurus verbale eksponeringer, og presenterer oss her for de ferskeste intellektualiseringer på området. Det er servert!
_
Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er filmkritikker. Og hele tida legger han igjen biter av seg sjøl, hans tvil, hans kjærlighet, hans drømmer. Vi går på tur gjennom et skjellsettende mesterskap, og står siden ansikt til ansikt med Jean-Luc personlig.
_
Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom ulike innfallsvinkler og filmer. Dette drives ofte så langt at den enkelte film blir en antitese til den foregående; et oppgjør med filmen selv eller dens mottakelse hos publikum. Vi ser dette allerede i forholdet mellom Truffauts debutfilm På vei mot […]
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
