Ah, verden!
Blogg: Ben Rivers’ kortfilmer retter blikket mot livet slik de færreste lever det. Men med sine sterke understrømmer av sci-fi, skrekk og kult er de også en hyllest til menneskets evne til å fantasere fram en annen verden.
Blogg: Ben Rivers’ kortfilmer retter blikket mot livet slik de færreste lever det. Men med sine sterke understrømmer av sci-fi, skrekk og kult er de også en hyllest til menneskets evne til å fantasere fram en annen verden.
_
Blogg: Molly Manning Walkers mesterlige regidebut gir oss den usminkede versjonen av alle tenåringers drøm og foreldres skrekk: Vennegjengens sydentur.
_
Blogg: Argento, Hitchcock eller Scooby-Doo? I Joanna Hoggs nyeste film leker hun med skrekkfilmtropene. Men er disse bare en distraksjon?
_
Z #4 2021: Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den.
_
Z #2 2020: Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold.
_
Blogg: Med et subtilt observert og psykologisk autentisk drama om den første kjærligheten – og det å finne sin egen stemme som kunstner– befester Joanna Hogg sin posisjon som en av våre tid fremste regissører.
_
Blogg: Carol Reeds Den tredje mann (1949) er en britisk noir av ypperste kaliber som belyser menneskesjelens mørke sider.
_
Z #4 2017: I sitt magnum opus Isles of Wonder; åpningsseremonien til de olympiske lekene i London 2012, viser Danny Boyle sin eksepsjonelle finfølelse for å sammenstille musikk og bevegelse.
_
Z #4 2017: Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten.
_
Z #4 2017: De kjennetegnes gjerne av hyppig bruk av banneord, grov vold og brudd på normer. McDonagh-brødrene har beriket britisk film med noen av de beste tilskuddene av svart humor de siste ti årene.
_
Z #4 2017: Den presise, men følsomme analysen av borgerskapet er kun ett aspekt ved Joanna Hoggs estetiserte realisme.
_
Z #4 2017: I løpet av få år har Ben Wheatley markert seg som en svært tydelig stemme innen britisk film. Til tross for en sjangermessig sprikende filmografi, har Wheatley en konsekvent tilnærming til sine rollefigurer: Gang på gang strippes det moderne menneske ned til sitt basale, dyriske jeg.
_
Z #4 2017: Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.
_
Z #4 2017: Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film.
_
Z #4 2017: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør for dette nummeret: Aleksander Huser
_
Z #2 2017: Manusforfatter og regissør Jakob Rørvik om betydningen av se Life Of Brian når man vokser opp i Bibelbeltet og hvordan de britiske komikerne kanskje - eller kanskje ikke - har noe å si om meningen med livet.
_
Blogg: Tom Hooper er en regissør med en særegen uttrykksmessig signatur, som foreløpig har fått liten oppmerksomhet. Det ønsker dette blogginnlegget å gjøre noe med, og lar Hoopers siste film Den danske piken (2015) bli gjenstand for en stilorientert analyse.
_
Blogg: Tre filmer av den britiske filmkunstneren Joanna Hogg er blitt vist på cinemateket i Oslo denne våren. I bloggen ser vi nærmere på temaer i Hoggs filmer.
_
Blogg: Stillferdig og hjertevarmt drama om døden og livet som går videre, med en sterk Eddie Marsan i hovedrollen.
_
Blogg: Også britisk film fikk en ny giv rundt 1960. Sosiale og kulturelle forhold gjorde den britiske nybølgen annerledes enn sitt mer berømte franske motstykke. Denne bloggen gir oss en liten smakebit av Free Cinema bevegelsen og den såkalte kjøkkenbenkrealismen i britisk film.
_