Sivil ulydighet
Regi, manus: Thomas Østbye | Prod: Thomas Østbye 2023 | 40 min.
Nesten halvveis inn i Sivil ulydighet blir regissør og fotograf Thomas A. Østbye bedt av politiet om å fjerne seg fra stedet der aksjonister prøver å stenge en transport av flydrivstoff på Sjursøya Oljeterminal utenfor Oslo. Når han nekter å etterkomme politiets pålegg, blir han som representant fra media tatt først, og han må fortsette å filme innefra politibilen ettersom han fraktes bort fra stedet der aksjonen pågår. Sivil ulydighet er en innsidereportasje, som viser hvordan aksjonister prøver å sette fokus på hva utvinning og bruk av fossilt drivstoff gjør med kloden vår.
Østbye kan nærmest regnes som en veteran i kortfilmsammenheng. Han har laget film i tjue år, og fikk et gjennombrudd med den stiliserte Human i 2009, som han fikk Gullstolen for. Hans prisbelønte Imagining Emanuel (2011) og Out of Norway (2014) markerte en overgang til en mer direkte samfunnskritisk og engasjert filmproduksjon. Noen av hans siste filmer, som for eksempel Enhver har rett til (2021), er nærmest dokumentasjoner i streng forstand, og de ligger nærmere reportasjen enn hans tidligere mer stiliserte og utfordrende filmer. Sivil ulydighet starter med en serie portretter av aksjonister, som et ekko av hans tidligere filmer, men beveger seg så raskt inn i en mer direkte og upolert virkelighetspresentasjon.
Sivil ulydighet er organisert i tre deler. I den første delen, «Aksjon», følger vi med når aksjonister fra Extinction Rebellion og Just Stop Oil går til direkte handling mot en flydrivstoffterminal. Østbye filmer når aksjonistene tar seg inn ulovlig på industriområdet og lenker seg fast for å stoppe transporten av flydrivstoff. I den andre delen, «Refleksjon», ser vi hvordan medlemmer i disse organisasjonene diskutere hva som fungerte eller ikke fungerte. Et sentralt spørsmål er medieoppmerksomhet, og ettersom man slår fast at aksjonen ikke ble så omtalt som ønsket, ser vi også neste steg: en rekke aksjoner som har større direkte samfunnsforstyrrende effekt. I den tredje og siste delen, «Samvittighet og straff», er vi i Oslo tingrett i mars 2023 når noen av aksjonistene er i retten. En framstående forsker som er på tiltalebenken holder en tale om ansvar og plikt, og argumenterer for at likegyldighet er en forbrytelse mot menneskeheten. Et spørsmål forskeren stiller blir hengende igjen: Hvorfor står hun tiltalt og ikke oljefolk og politikere?
Sivil ulydighet er på mange måter en klassisk dokumentar. Om ikke i uttrykket, som pendler mellom ren aksjonsreportasje og mer stiliserte partier, så helt klart i formål og funksjon. Dokumentarfilm er til syvende og sist en instrumentell sjanger som skal opplyse og oppfordre til sosialt engasjement for å gjøre verden bedre. Det er formålet med Østbyes film. Det som gjør den viktig er temaet, og gjennom sitt innside-perspektiv stiller filmen viktige spørsmål ikke bare om hvordan vi ignorerer det vi vet så godt, at vi må endre vår levemåte for framtidens skyld, men også om sivil ulydighet. Hva kan og bør en borger gjøre når politikken og demokratiet svikter? Det er en viktig film Thomas A. Østbye har laget, som stiller betimelige spørsmål på en engasjerende måte.
Tidlig i filmen møter vi en aksjonist som skiller seg litt ut. Det er ikke snakk om en sint og opprørsk ungdom, men en sindig gammel bestemor. Men hun er med i lenkegjengen, hun også. Det er et viktig ansvar, sier hun, og hun har ikke samvittighet til å gjøre annet enn å protestere på denne måten. Og hun slår fast at den største trusselen i dag er forestillingen om at det er andre som skal redde verden. Sivil ulydighet er en oppfordring til aktivitet og aksjon. Det er ikke nok å tro at andre skal redde kloden vår.
Gunnar Iversen
Filmen vant Terje Vigen-prisen.
Tweet
