Regalis

Regi, manus: August Grünfeld | Med: Tord Kinge, Sjur Vatne Brean, Philip Helgar, Eline Radharani Dahm Breitenstein, Linn Skåber | Prod: Aksel Kopperud 2024 | 21 min.

Mange av årets norske kortfilmer dyrket det absurde, pussige og overdrevne. De vekslet mellom hverdagsabsurde småhistorier i gjenkjennelige norske miljøer og mer fantasifulle fiksjonsverdener frigjort fra en vanlig realistisk skildret hverdag. En av de mest fantasifulle, men også sprikende fortellingene var Regalis. Her ser overflaten norsk ut, med sjø og grønn natur, men alle menneskene og hva de gjør hører til en bisarr fantasiverden langt fra en vanlig og gjenkjennelig norsk hverdag.

I filmen møter vi bestevennene Konrad og Mikkel, også omtalt som «trøffelmafiaen»,og deres rival Zamuel. Mikkel og Konrad har en drøm om å reise på ferie til Mexico, og trøffelsalget skal finansiere drømmen. Vi presenteres også for sneglen Hedvig, med Linn Skåbers stemme, som gir gode, men kryptiske råd på veien. Når Zamuel kommer i veien for Konrad og Mikkels reisedrømmer, er brutale metoder den eneste løsningen, men dette fører til ulykker og død.

Regalis er bisarr, finurlig og oppfinnsom. Det audiovisuelle håndverket er upåklagelig, med mørkt-mettede farger, utsøkt lydarbeid og sprelske perspektivskifter. Kanskje kan August Grünfelds film ses som en slags moralsk fabel som forteller at vold avler vold, eller at vold ikke lønner seg, men filmen makter ikke å gjøre riktig inntrykk. Som fabel blir den for sprikende, og de tallrike idéene slår hverandre i hjel. Det blir for mye av det gode. Langsomt tappes filmen for kraft istedenfor å skape et sterkt og samlet uttrykk.

Gunnar Iversen

Tweet