Liten film om fravær

Regi, manus: Katinka Marie Hustad | Prod: Katinka Marie Hustad, 2024  | 18 min.

I Liten film om fravær står filmskaperen, Katinka Marie Hustad, og tyvlytter. Filmen representerer hennes forsøk på å forstå og beskrive sitt forhold til to type svik i familiehistorien: En oldefar som var nazist og kollaboratør under krigen, og en far som har forlatt henne og familien.

I samtale med seg selv eller over telefon med sine søstre, reflekterer Hustad på lydsiden over familietraumene, faren og forfarens valg, og hennes eget ønske om å forstå disse valgene. På bildesiden foregår det samtidig en iscenesettelse av fortidsgranskning gjennom stiliserte tablåer som viser vakre og velkomponerte utsnitt av filmskaperens bevegelser i interiør og klær fra en annen tid, starten av 1900-tallet, kanskje. Utsnittene fremstår som sitater fra malerkunsten, og kaller på fortiden gjennom gjenkjennelsens makt.

Men gjennom utsnittene er fortiden utilgjengelig: De er uskarpe, og viser detaljer heller enn helheter. Hustad, på samme måte, trenger ikke inn i fortiden, og gjentakende utsnitt av silkedrakten som klør, sko som må tas av, poengterer det ubehagelige ved å vende tilbake.

Det som blir igjen, er iscenesettelsen og den kunstneriske bearbeidelsen, og filmskaperen ender opp med seg selv og sin egen trang til å iscenesette og regissere verden rundt seg. På den måten blir Liten film om fravær både en interessant tematisering av (umuligheten av) tilgang til fortiden, men også et verk som peker bakover mot Hustads egen fortelling om seg selv som filmregissør.

Ingrid S. Holtar

Tweet