Regi, manus: Adel Khan Farooq ǀ Med: Carl Martin Eggesbø, Selome Emnetu, Abshir Arale, Khalid Ezzouhri ǀ Produsent: Stray Dogs 2025 ǀ  39 minutter

En hybrid-dokumentar som bruker det fiksjonelle for å bore seg inn i det dokumentariske om fordommer, rasisme og fremmedfrykt.

Regissør Abdel Khan Farooq ønsket å undersøke om fordommene vi alle bærer på har en kjerne av sannhet. Det var nødt til å bli ubehagelig. Det fiktive plottet er enkelt, et gentrifiseringens endgame: To ansatte fra kommunen skal gjennomføre et integreringstiltak for Tøyen-beboere med innvandringsbakgrunn, som består i et innføringskurs i hvordan man skal te seg i Norge. De dokumentariske samtalene som oppstår mellom opptakene er langt mer komplekse, og indrefileten i filmen.

Tøyen Pop-Up er et fascinerende filmprosjekt med lag på lag som avkler hverandre. Hybridformen brukes på fruktbart vis hvor regissøren slenger påstander på bordet gjennom det støtende kursmanuset, gjennomsyret av rasisme og fordommer. Skuespillerne føler åpenbart et dypt ubehag, og kan ikke unngå å diskutere påstandene mellom opptakene, og disse samtalene er både uforutsigbare og avslørende. Fordommene går begge veier, og det blir tydelig at selv om de lever side om side, kjenner de hverandre oppsiktsvekkende dårlig.

Med ringreven Kristine Skaret fra Stray Dogs som produsent styres skuta med kyndige hender, og produksjonen er tilnærmet plettfri. Fra fotoets delikate endring mellom de fiktive og dokumentariske delene, til den keitete musikken, sett (hypergentrifiserte Tøyen Factory) og skuespill – alt spiller på lag for å skape den kleine gjenkjennelsen i møte med publikums egne fordommer.

Filmen er en mastodont i årets kortfilmprogram med hele 39 minutters spilletid, og den kunne med fordel vært kortere, hvor noen av tematikkene kunne vært strammet inn. Men filmen er likevel et lekent bidrag inn i en betent debatt, og et godt møte med De Andre, for alle parter.

Kari Nøst Hegseth