Regi og manus: Jens Glomnes Hertzberg | Med: Jens Glomnes Hertzberg, Sondre Solemdal, Kornelia Eline Skogseth | Prod: Jens Glomnes Hertzberg 2024 | 30 min.

Rønne starter med noen stille tagninger av landlige omgivelser. Her er frodig natur, togplattformen er tom for folk, fuglene kvitrer og sola står opp over kornåkeren. En syklist finner en kassett i gresset, roter frem en gammel kassettspiller fra et skap, og trykker play.

Sløy, tilbakelent hiphop introduserer oss både for filmens musikkside, og introduserer karakterene for oss, «Tommy G og Little P». Når vi i tillegg får et kjapt innklipt bilde av en gammel, rød bil på en parkeringsplass, i skumringen, med åpent vindu der det ryker godt fra hva enn de røyker inni bilen («pæss den dær’a»), så har vi et kjapt og presist anslag som indikerer at her kommer det noe lunt og morsomt, noe med musikalsk rytme.

Rap-albumet er endelig ferdig, og Tommy har spilt det inn på kassett. Han og kompisen Pelle (Little P), sitter i prangende grilldresser i Tommys stolthet, en rød Mazda 323, 93-modell. De er lavskala dopselgere, og i en hurtigklipt, energisk og morsom montasje ser vi de forskjellige kundene som kommer bortom for å handle litt dop, mens Tommy forsøker å gjøre dem interessert i musikken også.

Tommy er strålende fornøyd med sitt liv som gryende hiphopstjerne, selv om det skal vise seg at han kanskje er i overkant naiv og blid. Han har strengt tatt ikke et sted å bo, og veksler mellom å kræsje på sofaen til Pelle, eller ute i et båtnaust. Pelle har lyst til å flytte hjemmefra, men alt dette havner i skyggen når Tommy finner ei rusa jente nede ved havna, og forsøker å hjelpe henne.

Rønne veksler mellom karakterenes vidd og rytme, og bilder av stedet rundt – broer, infrastruktur, sjøen, det Pelle sikkert ville tenke er øde og dørgende kjedelig. Med filmens tretti spilleminutter, mister den noe av drivet og intensiteten som den starter med, der den går over til Tommys mer eksistensielle søken etter hva han bør gjøre når den rusa jenta takker for hjelpa ved å stikke av med pengene hans.

Selv om fremdriften blir mer laidback underveis, flyter filmen godt på Tommys naive komikk, og på humoren som ligger i å plassere hiphop-Tommy, med oversized grilldress, krøller og solbriller i halvkjedelig, velfungerende norsk tettsted-infrastruktur. Du blir kanskje ikke stor stjerne av å labbe rundt i skauen her, men kanskje noen finner kassetten din og setter pris på den likevel.

Marte Stapnes