Regi, manus: Kristine Hartgen ǀ VFX: Tor-Finn Malum Fitje ǀ Produsent: Kristine Hartgen 2025 ǀ 5 min

Begrepet ‘Motherbaby’ brukes om den uadskillelige enheten mellom nyfødt barn og dets mor. Det hevdes at de ikke kan tenkes som separate individer, men snarere som én organisme. Forfatteren Rachel Cusk beskriver det foruroligende i dette, og det gjør også Kristine Hartgen i denne skrekkdokumentaren om egen graviditet.

Hartgen holder kameraet på seg selv og formidler blant annet sine tanker via voiceover. Vi får kjenne på hennes tvil og ubehag rundt graviditeten – tidvis relaterbart og morsomt: Kan man få barn med en mann som har ketchup på pizzaen? Men hun lar likevel det uhyggelige skinne igjennom og legge grunntonen, som spørsmålet om hvorvidt barnet er en trussel mot henne.

Filmen refererer rikelig til morskapstematiserte skrekkfilmer som Rosemary’s Baby, om mødre som føder onde barn, eller rett og slett Satan selv. Det er gøy å se både skrekk-estetikken i dokumentarklær og at hun tør pirke borti denne mildt sagt tabu tematikken om å være redd for eget barn.

Det noe uryddige visuelle uttrykket heves betraktelig av sekvensene med abstrakte bilder som levendegjør det gryende livet i Hartgens egen motherbaby. Bildene av voksende, kravlende og pulserende organiske strukturer, inne i Hartgens mage må vi kunne anta, er både vakre og dypt ubehagelige. Resultatet blir en uforutsigbar og forfriskende ferd inn i graviditetens mørke irrganger.

Kari Nøst Hegseth