Regi, manus og prod: Vilma Taubo 2025 | 6 min

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle reflektere så mye over en frukt som det jeg har gjort etter seks minutter i Vilma Taubos kompilasjonsunivers Bananas. Med utgangspunkt i den gule frukta – eller bæret, om vi strengt tatt skal være helt korrekte – evner Taubo å speile menneskedyret i all sin absurditet. Kortfilmen er del av en trilogi, som også utforsker eplet (One single bite) og poteten (Potatoes, Potatos).

Bananas er essayistisk i form, med enkle (og tidvis banale) tekstplakater som binder sammen en vital collage av arkivmateriale og selvfilma klipp. Bilder og lyd smelter sammen i en assosiativ tankestrøm full av overskudd, som leker med emnet på en intellektuell måte.

Faktisk har jeg aldri reflektert over hvor integrert den eksotiske bananen egentlig er i vesten. Den er tross alt noe av det første vi smaker av fast føde som barn, og inkorporeres videre over i seksualundervisningas trening på kondompåføring. Så kanskje er det ikke så rart at det jeg har reflektert over, er bananens uunngåelige fallossymbolikk.

Taubos kulturelle assosiasjoner viser oss hvordan bananen er blitt udødeliggjort – eller ikonisk – av Andy Warhol, og dens konvensjonsposisjon innafor universelle humorformer som slapstick. Samtidig makter Taubo med et mer kritisk blikk å plassere den krumme godsaken innafor alt fra kolonialisme og geopolitikk, og sosiale forhold og kapitalisme, til psykologi og populærkultur. Hva er det vi ikke har tillagt bananen av mening liksom?

Det er rett og slett bananas hvor vidtfavnende Taubo klarer å være på få minutter med utgangspunkt i noe så konkret. Kortfilmen er overraskende morsom, og byr opp til tvetydig dans og refleksjon over symbolikk og virkelighetsforståelse. Jeg har med andre ord fått litt av hvert å tygge på neste gang jeg dekorerer den greske yoghurten min med bananskiver og akasiehonning – og la oss for guds skyld ikke dykke ned i hva yoghurt og honning har av historiske lag, det etterlater jeg til Taubo å gjøre! Men først vil jeg lære mer om eplet og poteten.

Kristine Tingvik Aas