Den fremmede
Regi: Jens Glomnes Hertzberg | Manus: Dagne Omland | Med: Arne Lindtner Næss, Thorbjørn Harr | Prod: Oline Nordentoft 2024 | 26 min.
Den gamle bonden Vidar bor alene og isolert på sin gamle gård, men han er ikke særlig nevenyttig så det meste forfaller og går i stykker. Han har for lengst etablert faste rutiner hvor han prøver å unngå andre mennesker, og han prøver å finne egne løsninger på alle praktiske problemer uten hjelp fra andre. Han tar ikke telefonen når den ringer, fordi det rokker ved hans lille verden, og han vil klare seg selv. Men så skjer noe som endrer hans liv. En dag står en fremmed mann på det snødekkede tunet. Vidar ignorerer mannen, men han fikser traktoren hans uten å si mye. Og han gir seg ikke. Mannen flytter inn på gården. Han får først Vidar til å tenke på sitt eget liv, kanskje for første gang på mange år, og synes til slutt nærmest å ta over Vidars plass.
Den fremmede er en presis og vellykket novellefilm der alle biter passer sammen og faller på plass på en nærmest selvfølgelig og effektiv måte. Regissøren Jens Glomnes Hertzberg og manusforfatteren Dagne Omland har den fingerspissfølelsen som skal til når noe skal forklares i fortellingen, mens andre ting skal forbli undertekst som forsiktig gløder under fortellingens overflate. Grunntonen er vemodig, men filmen har en undertone av uro og byr på mange små overraskelser. Balansen mellom framdriften i fortellingen og små avbrudd som gir et innblikk i Vidars liv og selvfølelse er utmerket, og det hele understrekes av en forsiktig musikkbruk og en diskret, men effektiv lyddesign som gjør at vi føler vi er inne i huset eller låven til Vidar. Det er en veritabel symfoni av knirking som bidrar til at fortellingen lever og puster.
Den fremmede har en åpen, tvetydig og hemmelighetsfull slutt som gjør at opplevelsen varer og henger igjen lenge etter at filmen er over. Handlingen foregår på vinteren, og snøen og vinterkulden fungerer som et pregnant symbol på Vidars isolerte verden, men hva som skjer når våren kommer er usikkert.
Som Filmskole-film lover Den fremmede godt for framtidige norske filmer. Det er en film med et upåklagelig håndverk, og en film som våger å være forsiktig, indirekte og lavmælt. Thorbjørn Harr gjør en av sine beste rolleprestasjoner i norsk film, med samme lavmælte forsiktighet og små gester. Han gir liv til den fremmede på en måte som gir filmen både troverdighet og samtidig skaper undring. Den fremmede er en utmerket kortfilm om en mann som gjemmer seg, og en fremmed som kanskje ikke er så fremmed likevel.
Gunnar Iversen
Tweet
