Checkpoint: Valid

Regi: Martin T. B. Thomas |  Manus: Hamza Kader, Christina Marie Hjelén Strøm | Med: Jonila Jakupi, Hawra Ahmed Al-Seimary, Selma Salim Rafique, Lukas Lindberg, Yousra Bendahman, Sylvi Fredriksen, Thomas Stokke, Rebecca Jynge, Frida Greiner | Prod: Rose Aker 2024 | 14min.

Tenåringsjentene Nora (Jonila Jakupi), Arina (Hawra Ahmed Al-Seimary) og Selma (Selma Salim Rafique), skal på filmaudition. Alle har de familiestamtre fra ikke-nordiske land, og danser street på en fritidsklubb i Groruddalen. Hvor mange sjekkpunkter må man innom for å i det hele tatt kunne kvalifisere seg, bli godkjent? Det spør Selma etter å ha avlagt audition. For her gjelder det å ha flest mulig “views” på TikTok og et anselig antall følgere på Instagram, ifølge det svenske, lett hånlige jurymedlemmet – glimrende spilt av norske Thomas Stokke.

Regissør Martin T. B. Thomas har tidligere utforsket skrekkfilm-genren i to kortfilmer, og selvmordsproblematikk i en annen. Han leker med billedformater, fortellersynsvinkler og lyd, på en måte som skaper fremdrift. Helt i starten er billedutsnittet som på en mobiltelefon, før bredformatet tar over og filmen blir mer tradisjonell. Filmskaperen viser også en sikker og elegant bruk av nærbilder, både på hovedpersonene og de ansvarlige for utvelgelsen av roller. Det skaper psykologisk spenning. Lyden, monologen til den skravlete moren til annen gutt på audition, blir også gradvis grøtete og borte idet Nora ser på tekstmeldingene sine. Tilskueren blir med i jentenes opplevelse.

Hamza Kader, som selv har en imponerende fartstid som skuespiller, har sammen med den anerkjente dramatikeren Christina Marie Hjelén Strøm, skapt en beretning som jeg ser på som en skarp samfunnskommentar og kritikk av filmbransjen. En business som i mange tilfeller synes å trekke frem typer som skal passe inn i bestemte skjemaer, snarere enn fortellende og skapende mennesker med noe på hjertet. Hamza Kader med utdannelse fra Den norske filmskolen, og som ble nominert til Gullruten for sin sterke rolleprestasjon i Pål Sletaunes solide NRK-produksjon 22. juli fra 2020, er en mann jeg venter meg flere filmutspill fra. Også på bakgrunn av monologen hans i Julie Skaufels kortfilm Hvorfor er du svart? fra 2021, en tittel som til bristepunktet reiste et eksistensielt spørsmål.

I den avgjørende sluttscenen der Nora sitter alene igjen og venter på å bli innkalt, ruller meldingene hennes over bildet – og i en av SMS-ene har, det jeg opplever som, moren skrevet at hun er stolt av datteren uansett utfallet. Akkurat dette øyeblikket beveger meg som tilskuer, og filmen gir i alle fall et håp om personlig vekst for de unge kvinnene tilskueren får møte.

Marius Lyngar