Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk
Z #3 2020: Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo.
Z Blogg
_
Nattens virkelige øye
Z #3 2020: Maya Derens Meshes of the Afternoon regnes som en av de mest innflytelsesrike kortfilmene i amerikansk eksperimentalfilm, og filmene hennes har inspirert filmskapere i tiår etter tiår. Her følger en intro til Derens magiske univers.
_
Ensomheten skaper drama
Z #3 2020: Utenforskap og ensomhet i lange tagninger. Internasjonal kortfilm på Kortfilmfestivalen 2020.
_
Smertepunkter og hverdagsligheter
Z #3 2020: Årets norske korte dokumentarer holdt et jevnt godt nivå, de utenlandske var generelt for lunkne. Gunnar Iversen om konkurransefilmene i årets internasjonale kortdokumentarprogram.
_
Norsk kort 2020 anmeldt
Z #3 2020: Alle filmene i årets konkurranseprogram for norsk kortfilm anmeldt.
_
Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell
Z #3 2020: Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer.
_
Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film
Z #3 2020: Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
_
Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Z #2 2020: Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold.
_
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Z #2 2020: Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer.
_
Hva norsk film kan lære av en av årets beste kinofilmer
Blogg: Kinofilmen Waves har mye å lære norske filmskapere om mangfold. Ikke fordi den gir noen oppskrift, men fordi den framstiller svarte amerikanere med så stor selvfølgelighet.
_
De fem beste historiene om verdens ende
Blogg: Apokalypsefilm pleide å være spektakulært og lettbent. Nå som vi lever i en strøm av nyheter om klimakrise og polarisert politikk kan det se ut som filmen har fått eksistensiell angst også. Eller er det bare meg?
_
