«Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer kjærligheten, ensomheten, lykken, melankolien og redselen. Kort sagt: Enhver ser livet på sin egen måte. Og enhver gjenkjenner den ofte komiske forskjellen mellom sine personlige erfaringer og de representasjoner som gjøres på film. Vi er blitt så vant til denne uoverenstemmelsen, at det forekommer oss normalt å se filmen og livet fjerne seg fra hverandre. Det er derfor man holder pusten, og nesten sprekker når noe riktig, noe av virkeligheten plutselig viser seg på lerretet. Det være seg en fugl som krysser bildet, eller et øyeblikks skygge fra en sky. Eller et barns bevegelse i det fjerne. Slike øyeblikk av sannhet er sjeldne i moderne film, at menneskene og tingene viser seg slik de virkelig er. Det er dette som er det utrolige ved Ozus filmer.» W. Wenders
