Agurk
Regi og manus: Harald Furuholmen | Med: Naoyuki Miyahara, Kaori Takeshita | Prod: Louise Beyer, Mina Moteki, Jonas Bruun 2023 | 11 min.
Til lystig popsynth åpner Agurk rett på en lilla tekstplakat med definisjonen av hikikomori, det japanske ordet for noen som har trukket seg tilbake fra livet og alle sosiale interaksjoner, og lever helt isolert. Med gul tekst, nesten 80-tallsaktig font og skyggebruk, og sammen med musikken som minner litt om det eviggående, muntre lydsporet til et dataspill, er vi allerede fra første bilde inne i et helstøpt kortfilmunivers, der ingenting ved foto, bildeinnramming, klipp eller utseende er overlatt til tilfeldighetene. Så fikk også produksjonsdesigner Madeleine Kinney Norsk filmforbunds fagpris for filmen under Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Mens intromusikken fortsetter sitt energiske tempo, får vi en kort, effektiv montasje av Shintaro og hans hverdag. Han bor alene på et knøttlite rom, fullt av tingene sine. Han spiser på gulvet, foran en gammel, tykk tv, han spiller dataspill på en en stasjonær pc med like tykk dataskjerm. Rommet hans bader i et grønnskjær, som både understreker de altoppslukende skjermene hans, og får ham til å virke blek og ikke helt frisk. Han har et nokså sirlig system med kasser av ting, men rommet er også fullt av plastposer med søppel han tydeligvis ikke har båret ut ennå, kanskje fordi Japan har et mer sinnrikt søppelsystem der han må sette ut søpla til gitte tider – og dermed har større sjanse for å møte naboene sine.
Livet hans koker ned til å spille dataspill, gå på butikken for å kjøpe nudler, dusje og spise foran tv-en. Helt til vannkokeren ikke lenger fungerer og han må gå for å skaffe ny. Men så går han seg på en nabo, som insisterer på å gi ham en agurk hun selv har grodd.
Agurk er en finstemt kortfilm som evner å vise oss det Shintaro ser for seg; som kommer under overflaten på hvorfor flere og flere menn, både i Japan og i resten av verden, velger å melde seg ut av samfunnet og isolere seg helt. Vi bringes på elegant vis inn i mannens følelsesregister, som euforien i en velsmakende agurk, og den påfølgende angsten og ensomheten over å ikke ane hvordan han skal takle grunnleggende sosiale interaksjoner. Hvorfor er det så vanskelig å finne riktig respons når naboen gir deg en selvdyrket grønnsak?
Marte Stapnes
Tweet