HOLY SHIT! LEOS CARAX OG HOLY MOTORS
Leos Carax sitt comeback er en formidabel hyllest til fantasien, og filmens mulighet til å gi nye bilder – og forestillingsmuligheter – til våre reality tv-slitte hoder.
Leos Carax sitt comeback er en formidabel hyllest til fantasien, og filmens mulighet til å gi nye bilder – og forestillingsmuligheter – til våre reality tv-slitte hoder.
Vi skriver snart halvgått mars og hvis du ikke allerede har gjort det bør du få med deg månedens film på Cinemateket i Oslo – Xavier Dolans Laurence Anyways.
Flertallet har på en måte alltid hatt rett og svaret er at makelighet går foran kvalitet, men alle behøver jo ikke være enige. Derfor anbefaler jeg kino framfor godstolen hjemme (PS: Lørdag 3. november er Den Store Kinodagen)
Independentsensasjonen Beasts of the Southern Wild er fabel-aktig eventyrfilm for voksne. Og en temmelig magisk filmopplevelse.
Internettverdenskrise og nettnerdens rødmefylte neseblod: Årets filmfaglige seminar i Filmens Hus, «Fokus Japan», i regi av Filmklubbforbundet i samarbeid med UiO og Norsk filmkritikerlag, starta med en komisk audiovisualisering av globale problemstillinger og kulturspesifikke særegenheter.
Hvorfor var folk så lite fornøyd med de norske kortfilmene i Grimstad i år? Skal vi skylde på festivalen, filmskaperne, produksjonsforholdene eller tar kritikerne feil?
Regn og 14 grader i Italia i slutten av april gjør liksom ikke så mye … hvis man elsker asiatisk film og er på Udine Far East Film Festival. Zs redaktør trekker fram sine favorittfilmer fra denne lille skjulte perlen av en filmfestival.
Skinnet bedrar. Eller: Hvordan remiksede filmtrailere er en hyllest til klassisk sjangerforståelse.
Naoko Ogigamis Briller er en varm og vakker film om kunsten å skumre.
Årets seminar om japansk film finner sted 29. og 30. september. Den japanske filmen er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur, skriver Brynjar Bjerkem med blikket rettet mot det siste tiårets japanske filmproduksjon. Undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene, mens den japanske popkulturelle filmgalskapen viser en vitalitet og en filmkultur som blomstrer.
Poesi er en av årets vakreste – og sterkeste – filmopplevelser. Det er en film om virkelig å se verden rundt seg, både dens skjønnhet og dens grusomhet. Tør å se den.
Hvorfor skal smale filmer fra Japan, England eller Italia vises i Norge? Hvorfor bør norske regissører også få lage filmer som antageligvis ikke vil nå ut til et stort publikum? Z prøver å diskutere verdien av film og kultur, og forholdet til markedskreftene. Det er ikke lett.
If we go go insane, we could all go together, in this wild wanton world we could all break down forever … Lindsay Buckingham, «D.W. Suite», sangen som ledsager sluttscenen i episode «Spring Break».
Zs skribent – og redaktør - tørker støv av en av sine egne aller, aller største tv-serieopplevelse, som rangerer på høyden med gode filmopplevelser: Serien Northern Exposure (1990-1995), på norsk Det gode liv i Alaska. Se og kjøp på dvd.
Digital film og kroppsliggjøring - et paradigmeskifte i filmopplevelsen? | kun utdrag
Kan oppdagelsen av speilnevronene åpne opp for nye vis å se forholdet mellom film og virkelighet på, og også å forstå tilskueropplevelsen? Z drodler rundt speilnevronenes inntog i vitenskap og populærvitenskap, og mulige filmvitenskaplige implikasjoner.
Apichatpongs Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv fikk Gullpalmen i Cannes i 2010 og har fått norsk distribusjon gjennom Arthaus. Filmen får norsk kinopremiere 4. mars. For filmelskere med et åpent sinn er dette en unik sjanse til å oppdage – eller gjenbesøke – en av vår tids mest poetiske og nyskapende regissører.
Helgen 2. og 3. oktober blir det seminar om "Filmens grenser - digitalisering og nye uttrykk" på Filmens hus, med blant annet filmviter Thomas Elsaesser, fotograf John Christian Rosenlund og regissør Ruben Östlund som bidragsytere.
Hvis du har lyst til å oppdatere deg på østasiatisk film i alle genre, bruk den siste uka i april et år på Far East Film Festival i den lille norditalienske byen Udine.
May Adadol Ingawanij var gjest på årets TIFF, der hun innledet til Onkel Boonmee og også hadde film i kritikeruken. TIFF hadde i år også et eget fokus på thailandsk film. Les Mays tekst om sørøstasiatisk film og Apichatpong Weeresethakul.