Gervasis Hitchcock går fortsatt på norske kinoer, og Hitchcock dukker også opp i den kommende Grace of Monaco. Z kaster et blikk på hvordan Hitchcock er blitt ikonisert og framstilt - også i tidligere filmer. Grenseløs kontrollfreak eller vital filmskaper?
Det suverene ligger i det Bjørn Floberg alltid tar med seg til rollen, og ikke klarer å skjule.
Detroit-baserte Sixto Rodriguez utga en singel og to LP-er i tidsspennet 1967 - 1973. De floppet fullstendig. Ja, bortsett fra at de etter hvert solgte til platinum i Sør-Afrika - og Australia … Musikkdokumentaren Searching for Sugar Man (Malik Bendjelloul, 2012) forteller historien om to sørafrikanske fans’ jakt etter Rodriguez, en underholdende historie mer fantastisk enn de fleste fiksjonsfilmer.
Mens noen – antatte - mesterverk blir restaurert og relansert på kino ved fylte femti år, blir andre forvist til visninger på tv, dvd og alternative visningsarenaer. Zs skribent Marius Lyngar setter fokus på noen forbigåtte jubileumsklassikere.
Flertallet har på en måte alltid hatt rett og svaret er at makelighet går foran kvalitet, men alle behøver jo ikke være enige. Derfor anbefaler jeg kino framfor godstolen hjemme (PS: Lørdag 3. november er Den Store Kinodagen)
Ved nordspissen av den italiensk-sveitsiske innsjøen Lago Maggiore ligger lille Locarno, som årlig huser en av verdens eldste filmfestivaler. Årets festival bød på blandete opplevelser, men ingen slo Otto Preminger i en retrospektiv serie.
Etter millenniumsskiftet har nerdekulturen sakte men sikkert erobret film- og tv-verdenen: Superhelter, hobbiter, sci-fi og nevrotiske professorer står øverst på stjernelisten når boxoffice-resultater og seertall skal sammenlignes.
Den norske kortfilmfestivalen ser ikke ut til å avstedkomme de helt store overskriftene i norske riksmedier i år og de lokale var mest opptatt av den filminteresserte kronprinsens nærvær under festivalåpningen. For meg er indisk kvinnesak og film om de norske kokainsmuglerne i Bolivia mest interessant så langt.
Regn og 14 grader i Italia i slutten av april gjør liksom ikke så mye … hvis man elsker asiatisk film og er på Udine Far East Film Festival. Zs redaktør trekker fram sine favorittfilmer fra denne lille skjulte perlen av en filmfestival.
Mengden av filmer som produseres i Japan tilsier at landet er en av verdens største filmnasjoner. Få av filmene finner vei utenfor landets grenser, en forsvinnende liten del finner veien til et norsk publikum. Zs blogger gir en intro til noen samtidige japanske filmperler som fortjener oppmerksomhet, og som er tilgjengelige gjennom online-portaler for dvd-kjøp.
Skinnet bedrar. Eller: Hvordan remiksede filmtrailere er en hyllest til klassisk sjangerforståelse.
Madonnas W.E forteller historien om kvinnen den britiske tronarvingen Edward i sin tid mente var verdt å frasi seg krone og imperium for. Filmen tilhører bølgen av biografisk orienterte spillefilmer som i løpet av de siste årene i stadig økende grad har satt sitt preg på kinotilbudet.
De selvutnevnte statsgjøglerne i Sex Machineguns representerer musikkvideoens fremtoning på den japanske heavyrockscenen.
Filmåret begynner med flere store festivaler, og mediene har hovedsakelig fokus på de prestisjetunge filmmønstringene i Göteborg og Berlin. Den kule lillesøsteren i Rotterdam hører vi derimot mindre om.
Andrea Arnolds Wuthering Heights, Ruben Östlunds Play og Olivier Assayas-retrospektivet var ifølge Zs blogger høydepunkter under årets TIFF-festival.
Dette er artikkelen om tv-seriene som ble avlivet før de fikk slå ut i full blomst. Seriene som rørte de få de nådde ut til, men som ikke hadde den eksplosive seersuksessen de var ute etter å huke. Nå som seriestormen har holdt det gående et drøyt tiår er det på tide å ta fatt i de falne heltene.
Nylig tok Rushprint initiativet til å etablere og problematisere en norsk filmkanon. Ved siden av å sette sammen en liste, skulle kanonens jurymedlemmer drøfte oppdraget. Som flere av jurymedlemmene antyder, tror jeg det er viktig at en kanon blir noe levende, noe i bevegelse – og ikke et museum. Et navn jeg savner på listene er imidlertid Per Blom.
Det er få årstider som bringer fram den tradisjonsrike siden i nordmenn mer enn førjulsstrien i desember. Når alt kjas og mas tar overhånd er det mange med meg som puster lettet ut til julens klassiske TV-programmer og filmer. Men klassiske julefilmer i disse dager er mer enn Tante Pose, Tre Nøtter til Askepott og utvalgte Disney-snutter på svensk.
Kinoene kjeder seg. En grunnlovsendring har begrenset kommunenes mulighet til å nekte noen kinokonsesjon. Svensk Filmindustri vil erobre det norske kinomarkedet. I Oslo rustes det til kinokamp, og den vil bli dyr.
I disse Blu-ray-dager er det mye å glede seg over for fans av klassisk japansk film. Den beste gavepakken kommer fra British Film Institute som har sluppet en drøss av Ozu-filmer på blu-ray. BFI har så langt utgitt syv Ozu-klassikere på blu-ray, deriblant I Was Born, But… (1932) og Good Morning (1959).
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund.
RSS Nyhetsfeed fra Z
