Den siste filmkritiker?

Black Panther, Ryan Coogler 2018. Foto: Disney/Marvel

 

Om å være kritiker i en tid hvor filmanmeldelsene er i ferd med å miste sin relevans.

 

 

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2024 Bestill nummeret



Relatert

Kjære regissør, her er et brev fra din filmkritiker!

Z #2 2016: Vår anmelder ble så revet med i sin begeistring for Hisham Zamans Brev til kongen at anmeldelsen ble … vel, nok et brev til kongen. | kun utdrag

Selvkritikk på overtid

Z #2 2016: Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her. | kun utdrag

Mani. Filmfest

Z #2 2016: «There is no method but to be very intelligent,» sa T. S. Eliot om kritikken. Utgangspunktet for oss kritikarar er altså ikkje det beste. Likevel skriv vi våre tekstar, driven av kjærleik, nysgjerrigheit og vage ambisjonar. Og innimellom rettar vi søkelyset mot vår eigen mangelfulle praksis. | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

La verden komme inn – internasjonal kortfilm

Z #3 2016: Hva er en god kortfilm? Årets internasjonale Grimstad-program viste mangfoldet i - og gav også grobunn for refleksjoner rundt – kortfilmen som kunstform. | kun utdrag

Adjø visualitet

Z #1 2018: – Eller hvordan teknologien som gjorde det mulig å visualisere det umulige lærte meg å slutte å se. | kun utdrag

Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm

Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.