Filmens sanser

Stella Dallas, King Vidor 1937

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2023 Bestill nummeret

Relatert

Filmens fjerde dimensjon: Kroppslige opplevelser med D-BOX og 4DX

Av Christina G. Petersen

Z #4 2023: Visningsteknologien 4DX er temmelig ny på kinofronten og kan foreløpig bare oppleves i tre kinoer her i Norge. I denne teksten diskuterer filmviter Christina G. Petersen fenomenet, og hva den, og andre lignende nye kinoteknologier, ønsker å gjøre med oss tilskuere. | kun utdrag

Filmens sans

Av Endre Eidsaa Larsen

Blogg: Noen tanker etter endt filmseminar i Filmens hus i Oslo forrige helg. Tema var filmens sanselighet, og foredragsholderne tok for seg alt fra porno til melodrama til blindhet til Terrence Malicks fenomenologiske filmskaping.

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Z #4 2023: Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Av Ina Strøm

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag

Fra arkivet

I rommet mellom to scener – et møte med Sara Johnsen

Av Marius Lyngar

Z #2 2009: Vi føler oss sikre på at Johnsen er en av de regissørene som kommer til å stå igjen som en av de tydeligste stemmene i dette tiårets norske film.

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Av Anne Hoff

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag