Filmens sanser

Stella Dallas, King Vidor 1937

 

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2023 Bestill nummeret



Relatert

Filmens fjerde dimensjon: Kroppslige opplevelser med D-BOX og 4DX

Siste Z: Visningsteknologien 4DX er temmelig ny på kinofronten og kan foreløpig bare oppleves i tre kinoer her i Norge. I denne teksten diskuterer filmviter Christina G. Petersen fenomenet, og hva den, og andre lignende nye kinoteknologier, ønsker å gjøre med oss tilskuere. | kun utdrag

Filmens sans

Blogg: Noen tanker etter endt filmseminar i Filmens hus i Oslo forrige helg. Tema var filmens sanselighet, og foredragsholderne tok for seg alt fra porno til melodrama til blindhet til Terrence Malicks fenomenologiske filmskaping.

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Siste Z: Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.

Sans for latter

Jeg har forferdelig dårlig sans for humor, men en uforstyrret sans for latter. Og ler mest ukontrollert når komedien ikke treffer slik den skal. | kun utdrag


Fra arkivet

Fordi jeg elsker film

Z #2 2016: «En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.» Nicolai Scherfig | kun utdrag

Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie

Z #3 1983: Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også [...] | kun utdrag

Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret

Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag