Å kle seg i en annens ham: Hitchcocks Vertigo
Vertigo, Alfred Hitchcock 1958
Hvor mye av identiteten vår ligger i hvordan vi velger å framstå gjennom klær og frisyrer? I Hitchcocks Vertigo er bruken av kostymer som sanselig signal både besnærende og høyst forstyrrende.
TweetRelatert
Filmens sanser
Z #4 2023: Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag
Noe sanseutvidende
Z #4 2023: Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.
Sans for latter
Z #4 2023: Jeg har forferdelig dårlig sans for humor, men en uforstyrret sans for latter. Og ler mest ukontrollert når komedien ikke treffer slik den skal. | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Anmeldt: Norsk kort 2019
Z #3 2019: Alle kortfilmene fra kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. De fleste omtalene er basert på bare en gangs gjennomsyn av filmen på visningen under Kortfilmfestivalen. | kun utdrag
Leder
Z #4 2022: Av og til tenker jeg at vi mennesker er små dyr med en unik fantasi og forestillingsevne. Og med så lite forståelse av hva dette innebærer.
Når verden går under på film
Z #2 2020: I dette korte essayet vil jeg gjerne reflektere over hva vi mener når vi snakker om «verdens undergang» på film. For det ser ut til å være en generell konsensus om at noe sånt eksisterer. Noen vil til og med gå så langt som å si at apokalypsen er spesielt egnet for lerretet, en egen genre.
