Eksistensiell transitt: Zero Fucks Given
Zero Fucks Given, Julie Lecoustre/Emmanuel Marre 2021
Zero Fucks Given sender arbeidslivet i Europa gjennom sikkerhetskontrollen.
TweetRelatert
«I like to watch»: Bette Gordons Variety
Z #1 2023: Bette Gordons Variety (1983) er en påminnelse om nytelsen i å se. | kun utdrag
En morders erkjennelser: Angst
Z #1 2023: Gerald Kargls klaustrofobiske kultklassiker blander det sjokkerende direkte med avanserte kamerateknikker. | kun utdrag
I filmskapernes egne ord
Z #1 2023: Vi spurte et knippe godt etablerte, norske filmskapere om deres tanker rundt egen spillefilmdebut.
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi
Z #4 2022: «Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag
Kortfilmeren som fylte filmteateret
Z #2 1989: Emil Stang Lund intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag
I følelsenes vold
Z #2 2016: Det tok et par år før jeg ble klar over hvor følelsesridd mitt forhold til film var. | kun utdrag
