Debutfilmen som definerte en hel filmkultur

Pather Panchali, Satyajit Ray, 1955

Knapt noen annen debutfilm har vært like betydningsfull som Satyajit Rays ikoniske Pather Panchali (1955) – filmen som satte indisk filmkultur på kartet, bortenfor Bollywood.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2023 Bestill nummeret

Relatert

INDISK FILM i VINDEN – fra Satyajit Ray til Slumdog Millionaire

Z #2 2009: Zs startpakke for de som er nysgjerrige på indisk film.

Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

Av Dag Asbjørnsen

Z #4 2003: – Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La [...] | kun utdrag

Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed

Av Mala Wang-Naveen

Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag

David Bowie: Hooked to the Silver Screen

Av Stephen Glynn

En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag

Fra arkivet

Kropp og monumentalitet

Av Even Smith Wergeland

Z #1 2021: Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag

Om forbilder og klubben i mitt hjerte

Av Jannicke Systad Jacobsen

Z #2 2013: «Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg har laget den filmen jeg har; en slags stillferdig feministfilm om en 15 år gammel jentes seksuelle oppåkning i den innestengte vestlandsbygda Skoddeheimen.»