Fra trollskap og utenforskap til råderett og mangfold

Veiviseren, Nils Gaup 1987. Foto: NB

 

Er det religiøse og åndelige på vei ut som identitetsmarkør for samer på film? Bli klok av Zs oversikt over hundre års konflikt- og motsetningsfylt filmhistorie.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2022 Bestill nummeret



Relatert

Å forhandle med troen

Z #2 2022: Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Z #2 2022: Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Z #2 2022: Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag

David Bowie: Hooked to the Silver Screen

En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag


Fra arkivet

Kontraster og kollisjoner i Ennio: The Maestro

Blogg: Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.

Smak & film. Et kulinarisk essay

Z #3 2024: Hvordan kan mat på film gi oss sanselige opplevelser, når vi verken kan lukte eller smake det vi ser?  | kun utdrag

… men det er bare min mening.

Z #2 2016: Filmkritikere representerer aldri et publikum. Vi bør skrive deretter. | kun utdrag