Leken dans med bilder og musikk

Boy Pablo – Honey, Eivind Landsvik 2020

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2021 Bestill nummeret

Relatert

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Z #3 2020: Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag

Reiser i bilder og lyd – norsk musikkvideo 2015

Av Atle Hunnes Isaksen

Z #3 2015: Refleksjoner rundt årets musikkvideoprogram i Grimstad. | kun utdrag

Syng meg sangen om sex. Musikk, liv og kunstvideo

Av Clemens Bomsdorf

Z #1 2012: Zs skribent tar et blikk på duoene Hans Berg/Nathalie Djurberg og Magdalena Nordin/Paris Hilton [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag

Fra arkivet

Groovy fascisme: Filmmusikk som bærer av ideologisk retorikk, eksemplifisert i Dirty Harry

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #2 2003: Filmen Dirty Harry med Clint Eastwood i hovedrollen ble en stor suksess da den kom ut i 1971, men [...] | kun utdrag

Michelangelo Antonionis betydningsfulle overflater

Av Thor Joachim Haga

Z #4 2020: I Michelangelo Antonionis filmer snakker rollefigurer og steder med hverandre. Når noen trer inn i et rom, vil rommet på sin side ikke bare reflektere deres sinnstilstand, men også skyte nytt innhold inn i vår opplevelse av dem. Regissørens fascinasjon for fremmedgjøring og identitetskrise er alltid dypt sementert i naturen og arkitekturen som omgir dem. | kun utdrag