Norge går under – om norsk katastrofefilm

Skjelvet, John Andreas Andersen 2018. Foto: Nordisk Film Distribusjon

I de nye norske katastrofefilmene slår til og med grunnfjellet tilbake mot menneskenes inngripen i naturen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2020 Bestill nummeret

Relatert

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

Av Eivind Myklebost Nordengen

Z #4 2020: De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Når verden går under på film

Av Timotheus Vermeulen

Z #2 2020: I dette korte essayet vil jeg gjerne reflektere over hva vi mener når vi snakker om «verdens undergang» på film. For det ser ut til å være en generell konsensus om at noe sånt eksisterer. Noen vil til og med gå så langt som å si at apokalypsen er spesielt egnet for lerretet, en egen genre.

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Av Julia Leyda

Z #2 2020: Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Fra siste Z

Kajillionaire – å fordrive ensomhet gjennom film

Av Martine Johansen

Livet til Old Dolio tar en brå vending idet hennes foreldre inviterer en fremmed kvinne inn i familiens svindlervirksomhet. | kun utdrag

«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film

Av Maria Sundby

I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?