Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold.
TweetRelatert
De fem beste historiene om verdens ende
Blogg: Apokalypsefilm pleide å være spektakulært og lettbent. Nå som vi lever i en strøm av nyheter om klimakrise og polarisert politikk kan det se ut som filmen har fått eksistensiell angst også. Eller er det bare meg?
Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet
Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag
Intet menneske er en øy? Mennesket, blikket og rommet i Joanna Hoggs filmer
Blogg: Tre filmer av den britiske filmkunstneren Joanna Hogg er blitt vist på cinemateket i Oslo denne våren. I bloggen ser vi nærmere på temaer i Hoggs filmer.
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
Filmen og forbudet atter en gang
Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag
Det tilfeldige jurymedlem
Z #4 2008: Fra z nr. 3 august 1999, (Z nr. 70) I Ukraina har økonomien nådd steinbunnen og forventet [...]
Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants
Z #4 2014: Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag
