Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser

Ash is Purest White, Jia Zhangke

 

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2020 Bestill nummeret



Relatert

Om å drepe farsfiguren: Historien om Qiu Ju og Hero av Zhang Yimou

Z #4 2006: Det løper en rød tråd gjennom Zhang Yimous allsidige filmproduksjon – blant både [...] | kun utdrag

Leketøy og revolusjonsromantikk – Sun Yus filmatiske motstandsbevegelse (1932 – 35)

Z #4 2006: Flere filmmuseer i vesten har de siste årene arrangert visninger av kinesiske [...] | kun utdrag

Så godt som sant: Jia Zhangkes 24 City (2008)

Z #2 2010: I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer den kinesiske filmskaperen Jia Zhangke filmkunstens grenser. | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

En ekspresjonistisk idéfilm – Om Arne Skouens ‘Det brenner i natt!’

Z #3 1991: Det ulykkelige og ensomme mennesket. Den seksuelle avvikeren som blir en fare for sine omgivelser. [...] | kun utdrag

Barn og unge forteller hva de liker og hvorfor. Dataspill, filmer og TV-serier.

Z #2 1995: Z inviterte noen barn og unge til å sette ord på hva de liker av filmer, videoer og dataspill. De [...] | kun utdrag

Rapport fra Cannes 1994

Z #3 1994: Litt om Cannes og det man ikke fikk sett. | kun utdrag