Ny filmbok: To liv, Zwei Leben

Aud Egede Nissen og Paul Richter Aud Egede Nissen og Paul Richter

 

Alt du trenger å vite om samrøre mellom norsk og tysk filmkultur.

Med boka To livZwei Leben har redaktør Jan Erik Holst tatt mål av seg til å presentere alle sider ved samarbeidet mellom Norge og Tyskland på filmens område. Gjennom 17 ulike artikler – alle i både norsk og tysk språkdrakt – forteller boka om mangfoldet av filmatiske berøringspunkter mellom de to landene fra stumfilmtiden og fram til i dag. For selv om filmkulturen i Norge etter den andre verdenskrig, delvis også tidligere, har vært dominert av engelsk og amerikansk film, har tysk film også alltid hatt en plass. I kinopublikums bevissthet og som inspirator for norske filmskapere. Under andre verdenskrig riktignok som en uønsket og påtvunget påvirkning, men i årene før og etter krigingen som et samkvem bygget på engasjement og interesse fra begge parter.

I bokas innledende kapitel fører Jan Erik Holst oss kortfattet gjennom den tyske filmhistorien, med et sideblikk på hvordan den har berørt Norge. Per Haddal følger kunnskapsrikt opp med tanker rundt påvirkningen Tyskland har hatt på norsk kunst og kultur også på andre områder enn filmen. Filmkritikerveteran Haddal bidrar i tillegg med en artikkel om krigen som tema i norsk film og et intervju med filmskaper Bent Hamer. I bidraget «Wendereis» belyser Thomas Karlsen samarbeidet mellom den norske manusforfatteren Bjørn Olaf Johannessen og den verdenskjente tyske regissøren Wim Wenders om filmen Every Thing Will Be Fine (2015).

Every Thing Will Be Fine, Wim Wenders 2015. Foto: Mer film Every Thing Will Be Fine, Wim Wenders 2015. Foto: Mer film

 

For meg er det imidlertid bokas artikler om det tysk-norsk filmsamarbeidet i stumfilmtiden som blir de mest interessante. Gunnar Iversen skriver i sitt essay om de tyske filmpionerene som var med på å bygge de første kinoene i Norge. At de tyske brødrene Skladanowski var de første som viste film i Norge visste jeg fra tidligere. Men at to tyskere ved navn Paul Carl August Kräusslich og Heinrich Carl Köpke skulle bli de første til å bygge opp faste kinoer her i landet var helt nytt for meg og sikkert også for mange andre filminteresserte. Det er en fascinerende historie som rulles opp.

I stumfilmtiden var det bred kontakt mellom Norge og Tyskland på filmområdet. Bent Kvalvik skriver om de norske skuespillerne som reiste til Tyskland i mellomkrigstiden. Flere ble rett og slett filmstjerner der. Den mest kjente av dem, Aud Egede Nissen (senere Aud Richter), ble også filmprodusent i Tyskland og Norge ved siden av sitt virke som skuespiller. Aud Egede Nissen spilte for øvrig en sentral rolle i filmen Bergenstoget plyndret i natt (1928) – en film som er behørig omtalt i Nils Klevjer Aas’ artikkel om denne norsk-tyske samproduksjonen.

Den andre verdenskrigen er tema for en rekke av bokas artikler. Selv om krigstiden vel neppe kan sies å være noe høydepunkt i det tysk-norske filmsamarbeidet så har den unektelig satt sine spor. Øivind Hanche skriver om tysk film i Norge 1940–45, Christian Boe Astrup om nazistenes filmdirektorat og deres etablering av en statlig filmpolitikk – som i store trekk ble fulgt opp av den norske regjeringen etter krigen. Lise Gustavsen forteller den spennende historien om den tyske dokumentarfilmen Kampf um Norwegen (Rikli/Buhn, 1940), fra felttoget i Norge i 1940. Filmen ble aldri vist for sitt tiltenkte tyske hjemmepublikum. Den gikk tapt og ble gjenfunnet først i 2005. Bjørn Sørenssen skriver om tendenser i norsk krigsdokumentar og Trond Olav Svendsen ser nærmere på tyske filmatiseringer av og om forfatter og nazisympatisør Knut Hamsun.

Også tyske stemmer kommer til orde i boka. Franzeska K. Klinkertz skamroser norsk barnefilm og dens suksess i Tyskland og Dr. Michael Kötz hedrer filmsamarbeidet mellom Norge og Tyskland i nyere tid. Boka avsluttes med en artikkel om Willy Brandt, en statsmann og politiker som skulle komme til å bety mye for gjenoppbyggingen av det gode tysk-norske samarbeidet etter krigen.

Med To Liv – Zwei Leben er det tysk-norske samarbeidet på filmområdet behørig dokumentert for ettertiden. For å sitere Liv Ullmann fra forordet: «Jeg tror mange av oss vil ha stor glede av denne boken».



Relatert

Verdens første kvinnelige filmregissør gjenoppdages

Blogg: Pamela Green lager dokumentarfilm om verdens første kvinnelige filmskaper. Z har intervjuet henne.

«Spionen» markerer neste fase i filmfortellingen om krigen

Blogg: Spionen er et brudd med norske filmer fra krigen. Her det lite heltefortelling, lite norsk natur, og lite karrighet og nøysomhet. Hva slags krigshistorier trenger vi til hvilke tider? spør Jan Storø.

Gjør kapitalismen deg nedstemt?

Blogg: Både Gymnaslærer Pedersen og Den brysomme mannen tar for seg hvor deprimerende det er å bo i et samfunn hvor det ikke finnes noe alternativ til kapitalismen. I kjølvannet av klima-, finans- og koronakrise virker kapitalismens meningsløshet større enn noen gang. Hvordan ser filmene fra 2006 ut med dagens blikk?


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmmoro på norsk

Z #1 2002: Norsk filmmoro, med filmer som Elling, Get Ready to be Boyzvoiced, Budbringeren og Eggs, feirer for [...] | kun utdrag

To Be or Not to Be: Traumer, vold og screwballkomedie

Z #2 2017: Hva kan man le av? Den amerikanske Hollywood-komedien To Be or Not to Be – med handlingen lagt til et naziokkupert Polen - fikk hard medfart da den kom i 1942, men regnes nå som en satirisk komedieklassiker. | kun utdrag

Stranger than Paradise

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag