Ny filmbok: To liv, Zwei Leben

Aud Egede Nissen og Paul Richter Aud Egede Nissen og Paul Richter

 

Alt du trenger å vite om samrøre mellom norsk og tysk filmkultur.

Med boka To livZwei Leben har redaktør Jan Erik Holst tatt mål av seg til å presentere alle sider ved samarbeidet mellom Norge og Tyskland på filmens område. Gjennom 17 ulike artikler – alle i både norsk og tysk språkdrakt – forteller boka om mangfoldet av filmatiske berøringspunkter mellom de to landene fra stumfilmtiden og fram til i dag. For selv om filmkulturen i Norge etter den andre verdenskrig, delvis også tidligere, har vært dominert av engelsk og amerikansk film, har tysk film også alltid hatt en plass. I kinopublikums bevissthet og som inspirator for norske filmskapere. Under andre verdenskrig riktignok som en uønsket og påtvunget påvirkning, men i årene før og etter krigingen som et samkvem bygget på engasjement og interesse fra begge parter.

I bokas innledende kapitel fører Jan Erik Holst oss kortfattet gjennom den tyske filmhistorien, med et sideblikk på hvordan den har berørt Norge. Per Haddal følger kunnskapsrikt opp med tanker rundt påvirkningen Tyskland har hatt på norsk kunst og kultur også på andre områder enn filmen. Filmkritikerveteran Haddal bidrar i tillegg med en artikkel om krigen som tema i norsk film og et intervju med filmskaper Bent Hamer. I bidraget «Wendereis» belyser Thomas Karlsen samarbeidet mellom den norske manusforfatteren Bjørn Olaf Johannessen og den verdenskjente tyske regissøren Wim Wenders om filmen Every Thing Will Be Fine (2015).

Every Thing Will Be Fine, Wim Wenders 2015. Foto: Mer film Every Thing Will Be Fine, Wim Wenders 2015. Foto: Mer film

 

For meg er det imidlertid bokas artikler om det tysk-norsk filmsamarbeidet i stumfilmtiden som blir de mest interessante. Gunnar Iversen skriver i sitt essay om de tyske filmpionerene som var med på å bygge de første kinoene i Norge. At de tyske brødrene Skladanowski var de første som viste film i Norge visste jeg fra tidligere. Men at to tyskere ved navn Paul Carl August Kräusslich og Heinrich Carl Köpke skulle bli de første til å bygge opp faste kinoer her i landet var helt nytt for meg og sikkert også for mange andre filminteresserte. Det er en fascinerende historie som rulles opp.

I stumfilmtiden var det bred kontakt mellom Norge og Tyskland på filmområdet. Bent Kvalvik skriver om de norske skuespillerne som reiste til Tyskland i mellomkrigstiden. Flere ble rett og slett filmstjerner der. Den mest kjente av dem, Aud Egede Nissen (senere Aud Richter), ble også filmprodusent i Tyskland og Norge ved siden av sitt virke som skuespiller. Aud Egede Nissen spilte for øvrig en sentral rolle i filmen Bergenstoget plyndret i natt (1928) – en film som er behørig omtalt i Nils Klevjer Aas’ artikkel om denne norsk-tyske samproduksjonen.

Den andre verdenskrigen er tema for en rekke av bokas artikler. Selv om krigstiden vel neppe kan sies å være noe høydepunkt i det tysk-norske filmsamarbeidet så har den unektelig satt sine spor. Øivind Hanche skriver om tysk film i Norge 1940–45, Christian Boe Astrup om nazistenes filmdirektorat og deres etablering av en statlig filmpolitikk – som i store trekk ble fulgt opp av den norske regjeringen etter krigen. Lise Gustavsen forteller den spennende historien om den tyske dokumentarfilmen Kampf um Norwegen (Rikli/Buhn, 1940), fra felttoget i Norge i 1940. Filmen ble aldri vist for sitt tiltenkte tyske hjemmepublikum. Den gikk tapt og ble gjenfunnet først i 2005. Bjørn Sørenssen skriver om tendenser i norsk krigsdokumentar og Trond Olav Svendsen ser nærmere på tyske filmatiseringer av og om forfatter og nazisympatisør Knut Hamsun.

Også tyske stemmer kommer til orde i boka. Franzeska K. Klinkertz skamroser norsk barnefilm og dens suksess i Tyskland og Dr. Michael Kötz hedrer filmsamarbeidet mellom Norge og Tyskland i nyere tid. Boka avsluttes med en artikkel om Willy Brandt, en statsmann og politiker som skulle komme til å bety mye for gjenoppbyggingen av det gode tysk-norske samarbeidet etter krigen.

Med To Liv – Zwei Leben er det tysk-norske samarbeidet på filmområdet behørig dokumentert for ettertiden. For å sitere Liv Ullmann fra forordet: «Jeg tror mange av oss vil ha stor glede av denne boken».



Din kommentar


Relatert

Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden

Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

”1001 gram” – et veloverveid Hamer-verk

Blogg: Noen tanker rundt Bent Hamers kinoaktuelle film 1001 gram, norsk filmpolitikk og livet sånn generelt i ukens Z-blogg.

Filmvitenskap er et viktig fag

Blogg: Det ble nylig kjent at Film- og fjernsynsvitenskapsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer står i fare for å bli nedlagt. Bloggen peker på noe av det som gjør studiet så viktig - ikke bare for filmentusiaster!


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Debatt: vitenskapelige skylapper

Z #3 1993: Dag Asbjørnsens gjensvar (Z, 2/93) til mitt forsvar av feministisk- og psykoanalytisk filmanalyse [...] | kun utdrag

Edle villmenn og lettkledde tenåringer – om ungdom i Larry Clarks filmer

Z #2 2008: Helt siden han slo gjennom med Kids i 1995 har Larry Clark vært en trofast og pålitelig kilde til [...] | kun utdrag

Amblin’ Man: Steven Spielberg i to årtusener

Z #4 2007: Det er ikke til å komme unna at Steven Spielberg har en tendens til å virvle opp en mengde [...]