Stedet der Trump vil bygge muren har et eget liv

The River and the Wall, Ben Master 2019 The River and the Wall, Ben Master 2019

 

Noen ganger kan film komme med helt andre bidrag i en samfunnsdebatt enn det andre uttrykksmidler makter. Jeg tror vi har et eksempel på det i den filmen jeg skal presentere her.

På årets South by South West-festival (SXSW) hadde dokumentaren The River and the Wall verdenspremiere. Den er laget av Ben Masters, og den er hans første film som regissør. Filmen ble tildelt «The Louis Black «Lone Star» award».

Vi kjenner godt diskusjonen om USAs sørgrense. Den er blitt en av de heteste politiske diskusjonene de siste årene. Grunnen er først og fremst at president Donald Trump har lagt hele sin politiske prestisje i å få bygget en mur på grensen mellom USA og Mexico. I skrivende stund har han tatt avgjørelsen om nasjonal krisetilstand i USA for å kunne hente midler til å bygge muren utenfor vanlige budsjettkanaler. Muren skal hindre ulovlig innvandring fra sør. Sett fra Norge blir denne diskusjonen antagelig oppfattet først og fremst som en grunnleggende manifestasjon av hovedskillelinjene i amerikansk politikk. Det er stort sett enighet om at det er viktig med grensekontroll, men de store aktørene er uenige om virkemidlene. Og så har vi presidenten selv da. For ham er saken en ideologisk gullgruve. I lys av muren kan han produsere og reprodusere en hel rekke av sine ideer. De samler seg alle i hans sentrale fordring: «Make America Great Again». For å styrke denne fordringen har han funnet det nødvendig å fortelle at meksikanerne bringer med seg dårlige holdninger og narkotika. Derfor vil han utestenge dem.

The River and the Wall, Ben Master 2019 The River and the Wall, Ben Master 2019

 

Regissør Ben Masters har en annen vinkling på saken. Han er texaner og presenterer seg selv som forfatter, fotograf og filmskaper – med en universitetsutdanning om villmarksliv. I filmen legger han ut på en to og en halv måneders reise sammen med fire venner og medarbeidere.

Teamet ville kartlegge de aktuelle grenseområdene ved hjelp av kamera. Grensen mellom USA og Mexico strekker seg fra Stillehavet til Gulfen. Den østlige delen, som utgjør omtrent to tredeler, følger det sørligste løpet av elva Rio Grande (som har navnet Rio Bravo på meksikansk side).

Reisen gikk fra El Paso til Gulfkysten. Dette er grensen mellom staten Texas og Mexico. En strekning på 1900 kilometer. Den ble tilbakelagt til fots, på hesteryggen og i kano.

«The River and The Wall» er en politisk film, i alle fall hvis man ønsker å se den som det. Men den kan også betraktes som en film om natur og mennesker – og om hvordan mennesker lever i naturen. Det er kanskje nettopp dette som er dens styrke, at den kombinerer et politisk, et økologisk og et humanistisk blikk.

The River and the Wall, Ben Master 2019 The River and the Wall, Ben Master 2019

 

I løpet av reisen til de fem blir vi også kjent med dem. De viser fram sine opplevelser, forteller om sin bakgrunn, og viser fram noen av tabbene underveis med mye latter. Dette er gode grep for å få oss seere med på reisen. Vi tviler ikke på deres motivasjon.

Grepet med å fortelle om elven som utgjør grensen er kreativt og svært godt plassert i tiden. Masters sier selv at da filmen ble planlagt var ikke debatten om grensemuren kommet skikkelig i gang ennå. Men det har den altså, i ettertid. Det kreative grepet – slik vi nå til fulle kan anerkjenne det i lys av dagens situasjon i USA – handler først og fremst om at Masters går inn i diskusjonen fra en helt annen vinkel og med et helt annet vokabular enn vi har sett i den politiske debatten. Filmen forteller om elven og livet langs den. Men den skaper også en fortelling om en region som er uendelig mye rikere enn det vi er blitt til del tidligere. Som en av dem sier: “There is a bigger issue than the actual crossing into the country”.

Det vi aller tydeligst får innblikk i i denne filmen er det livet som leves langs Rio Grande. Vi møter ranch-eiere og fiskere, og andre som har sitt bosted med elven som nærmeste nabo i sør. Og vi blir kjente med et rikt dyreliv som bruker begge sider av elva som sitt område. Biologen på ekspedisjonen uttrykker sterk bekymring for mange av artene – fra sommerfugler til bjørner – dersom muren bygges i dette subtropiske habitatet. Naturen er vill og vakker, og byr på «alt» fra snø og fjell til lavland og et varmere klima. Vi er med på padling gjennom fantastiske fjellandskap. Vi får et blikk på hvor malplassert en grensemur på kanskje 10-15 meters høyde vil være. På deler av strekningen er muren planlagt bygget flere kilometer nord for elveløpet, og vil derfor stenge bønder ute fra egen jord.

The River and the Wall, Ben Master 2019 The River and the Wall, Ben Master 2019

 

Vi blir også vist de mange strekningene som allerede har et grensegjerde. Det er de strekningene der det er enklere å krysse grensen ulovlig enn de mer øde strekningene. De resterende delene patruljeres jevnlig av grensepoliti.

Alle vi møter underveis er skeptiske til muren, enten de lever av jorda, bor i byene langs elva eller arbeider med grensekontroll. De tror ikke den vil løse problemet med ulovlig innvandring. For mange av dem er også inngrepet i naturen et like viktig argument.

Et annet moment i filmen er at to av de fem ekspedisjonsdeltagerne selv er barn av illegale immigranter fra Sør-Amerika. Vi får et innblikk i deres livshistorier. Dermed tar filmen stilling for mennesker i nød, men uten å gi et entydig syn på hvordan grensekontrollen skal utøves.

Migration Policy Institute (migratonpolicy.org) oppga i 2016 at USA hadde ca. 11,3 millioner uregistrerte immigranter. Over halvparten av disse kom fra Mexico, mens ca. 15% kom fra Mellom-Amerika. Det skilles mellom de ulovlige immigrantene som krysser grensen uten papirer, og de som er kommet inn via turistvisum og lar være å reise ut når visumet går ut på dato. Den siste gruppa stiller sterkere i spørsmålet om oppholdstillatelse. Meksikanere og folk fra Mellom-Amerika er oftere i den første gruppa enn de som kommer fra andre deler av verden, og de utgjør også 91 % av dem som blir deportert.

The River and the Wall, Ben Master 2019 The River and the Wall, Ben Master 2019

 

I korte glimt i filmen møter vi de tidligere presidentene de siste femti årene, og de kommenterer alle på viktigheten av grensekontroll. De fokuserer på to problemer; ulovlig innvandring og narkotikasmugling. De har likevel ønsket å behandle grensekontrollen på andre måter enn dagens president. Texaneren og demokraten Beto O`Rourke, som nylig annonserte at han deltar i kampen om presidentembetet ved neste valg, er en av Masters støttespillere. Han deltar i filmen, og var tilstede på premieren. Vi aner konturene av en plan for hvordan diskusjonen om muren skal føres i tiden som kommer.

Jeg snakket med produsent Hillary Pierce på premierekvelden og spurte om de så for seg en distribusjon av filmen til Europa. Det kunne hun ikke svare på ennå. Teamet hadde knapt kommet seg ut av klipperommet, og hadde ferdigstilt filmen bare et par dager før premieren. Denne kvelden var hun mer opptatt av at filmen skulle settes opp på amerikanske kinoer så fort som mulig, slik at den kunne få nasjonal betydning. Kinopremieren er satt til 2. mai, og den skal settes opp på 250 kinoer over hele landet. Hun antydet at strømming er neste fase.

The River and The Wall er et partsinnlegg. For naturen og det lokale livet langs Rio Grande. Mot en mur som vil være svært dyr og lite effektiv. Filmen tar i bruk en rik og sammensatt fortellermåte. Det blir interessant å følge den på vei ut i den politiske debatten i USA, halvannet år før neste presidentvalg.



Din kommentar


Relatert

The Act of Killing: en kvalm frihet

Blogg: Frihet, frihet, for et ord. Vi vil alle ha frihet, vil vi ikke, men hva med friheten til å drepe?

Room 237 – en fascinerende reise dypt inn i konspiratorisk fandom

Blogg: Mitt første møte med dokumentaren Room 237 (2012) var på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik i [...]

Human Rights Human Wrongs 2017

Blogg: Human Rights Human Wrongs (HRHW) er en filmfestival for det 21. århundre; for et publikum som tørster etter noe annet enn røde løpere og underholdning. I en tid hvor selv den norske middelklassen føler på sterk, internasjonal uro er HRHW festivalen vi trenger.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Kodak’en

Z #4 1999: Fortellingen om en ekte amatør. | kun utdrag

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Z #1 2016: Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.