Western med sans for detaljer – The Sisters Brothers

The Sisters Brothers. Foto: Arthaus The Sisters Brothers. Foto: Arthaus

 

Brødre holder sammen i tykt og tynt, selv om de er leiemordere og dusørjegere, i Jacques Audiards (Profeten, Deephan) nye western.

Brødrene Eli og Charlie Sisters (spilt av John C. Reilly og Joaquin Phoenix) er beryktede pistolmenn og dusørjegere som jobber for Kommandanten (Rutger Hauer). Han sender dem ut for å fange og torturere Hermann Kermit Warm (Riz Ahmed), en kjemiker som har funnet en formel for å oppdage gull i elveleier. I 1850-årenes Oregon i USA, der handlingen finner sted, er en slik formel en verdifull nyvinning som kan gi stor profitt til den som kjenner den, og gullrushet i staten fører til stor tilstrømming av nybyggere østfra.

Warms partner, John Morris (Jake Gyllenhaal), jobbet tidligere for Kommandanten, men ble overtalt til å hjelpe Warm med å danne et idealistisk samfunn i Dallas for pengene de tjener på «gullgravingen». Warm er en karismatisk person, så når Sisters-brødrene endelig finner ham, blir de enige om å jobbe sammen og la Kommandanten seile sin egen sjø. Det får naturligvis konsekvenser.

Hvem som er gode og hvem som er onde i denne historien er ikke hovedfokuset i filmen, det er heller en nyansert og realistisk fremstilling av livet på denne tiden. Det er Eli og hans perspektiv filmen følger tettest. Han er lei av livet som leiemorder, og vil etablere seg, mens broren Charlie trives med å være omstreifer, og jakte på ofrene Kommandanten peker ut. De motstridende interessene splitter brødrene, men de holder sammen allikevel.

The Sisters Brothers. Foto: Arthaus The Sisters Brothers. Foto: Arthaus

 

The Sisters Brothers er en annerledes western i det at den ikke bare handler om å slakte hverandre ned i salonger. Her skildres hverdagsliv blant nybyggere, og Elis første møte med en tannbørste han har kjøpt er en underholdende seanse. For selv om filmen er et drama med mye action, får vi også komiske pustepauser. En annen scene skildrer nærgående en edderkopps effekt på Eli når den kryper inn i munnen hans mens han sover.

Scener som dette gjør The Sisters Brothers realistisk i skildringen av livet på denne tiden, da moderne byer begynte å dannes, men reiser fremdeles skjedde primitivt. Det er også den første westernfilmen jeg har sett hvor karakterene får møte havet. Det er denne sansen for detaljer som gjør at jeg liker denne western-filmen mer enn jeg vanligvis liker filmer i denne genren.

Er western-filmen inne i en ny vår? Store regissører som Coen-brødrene (The Ballad of Buster Scruggs) og Jacques Audiard har begge valgt å lage filmer fra denne perioden av amerikansk historie. Er filmen et symptom på tiden vi lever i, hvor alle er sin egen lykkes smed, og ledere oppfører seg som cowboyer hvor det ene populistiske utfallet etter det andre skytes fra hofta? I så fall er The Sisters Brothers et forsøk på å motvirke denne samtidsånden med sin moral om samhold og verdien av å ha familie.



Din kommentar


Relatert

Deadwood – A hell of a place to make your fortune

Z #1 2007: I HBOs serie om den lille westernbyen Deadwood lever gangstere, horer og gullgravere et tøft liv fylt av sex, vold og sterk drikke, og fritt for innblanding fra den amerikanske stat. To hardbarka sesonger er tilgjengelige på DVD i Norge, og en tredje, avsluttende sesong er underveis.

The Hired Hand: Westernfilmens relevans og dobbelteksponering som teknikk

Blogg: Denne uka skriver Endre Eidsaa Larsen om westernsjangeren og dobbelteksponering som noe levedyktig og fullt av muligheter.

Bokanmeldelse: 2 x Sam Peckinpah

Z #3 1995: To nye bøker kaster nytt lys over den legendariske western-regissøren Sam Peckinpah, men hvorfor [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

En historie med skitten smak

Z #1 1997: Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en [...] | kun utdrag

Norsk kortfilm 1999

Z #3 1999: Anmeldelser av samtlige deltagere i hovedprogrammet på Kortfilmfestivalen i Grimstad. | kun utdrag

Love Exposure

Z #4 2011: Sion Sono lager ikke perfekte filmer, til det er han for grenseløs. Og for travel. Det er stadig nye filmer det haster med å få laget. Men Love Exposure er ikke så langt unna: et mesterverk med skår. | kun utdrag