Nttitallets norskamerikanere. Fargo

Fargo, 1996

Om tidsånd og norskhet i Fargo. Og hva syntes norske anmeldere om portrettet av fjerne Minnesota-slektninger?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2019 Bestill nummeret

Relatert

Brutal enkel. Blood Simple

Av Aleksander Huser

Z #1 2019: Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag

Virkelighetens vegger. Om Barton Fink

Av Kalle Løchen

Z #1 2019: Jeg er glad i filmfortellinger. Jeg er opptatt av speilbilder av virkeligheter. Jeg vil se mennesket i fortellingen, som en representant for menneskelighet. | kun utdrag

Shut the fuck up, Donny!

Av Marta Eidsvåg

Z #1 2019: Undertekster, gjentagelser og kitsch i The Big Lebowski | kun utdrag

Fra siste Z

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag

Fra arkivet

Lydia Lunch

Av Kjell Runar Jenssen

Z #1 1999: Intet temanummer om aggressive kvinner er komplett uten et intervju med den som har skreket kraftigst opp alle i to tiår, Lydia Lunch. Kjell Runar Jenssen møtte multi-kunstneren Lunch i forbindelse med hennes «spoken word»- opptreden på Oslo-klubben Mars i høst.