Portugisisk film, sa du?

Guds komedie, Joao Cesar Monteiro 1995. Foto: Arthaus Guds komedie, Joao Cesar Monteiro 1995. Foto: Arthaus

 

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2018 Bestill nummeret



Relatert

Det satt to jenter i et rom

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Z #2 2018: Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag

Livet som verdensteater – Manoel de Oliveira x 4

Z #2 2018: The grand old man i portugisisk film laget over 60 filmer gjennom 80 år, og var besatt av forholdet mellom livet, kunsten, filmen og teateret. Z gir deg fire høydepunkter fra Manoel de Oliveiras karriere. | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #1 1988: Velkommen til Zs anmeldelser av siste års kortfilmer. Vi anmelder også i år samtlige filmer fra [...] | kun utdrag

Filmklubben som forum for kunst og kultur.

Z #4 2010: Filmklubbene er vår tids kulturelle pustehull! | kun utdrag

Farvel til sorgen

Z #1 2015: Yoko Ono – «Goodbye Sadness» i dokumentaren Silverlake Life: The View from Here (Peter Friedman, 1993). | kun utdrag